Kronikk:

Rune Holmen er markedssjef for sjøtransport i Enova

Maritim sektor - veien mot nullutslipp

Maritim sektor står, i likhet med hele samfunnet, overfor store endringer i de kommende årene. Norge har satt seg ambisiøse mål. Gjennom klimaloven er det lovfestet at man skal være et lavutslippssamfunn i 2050.Det betyr at klimagassutslippene i 2050 må reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. For å oppnå dette må utslippene fra maritim sektor bli tilnærmet null

Publisert Sist oppdatert

Vi har satt kursen mot nullutslipp fra sjøen, men det er fortsatt langt igjen. Ifølge Menon er kun en promille av verdensflåten nullutslipp. Det står noe bedre til med norskeide fartøy hvor en prosent er nullutslipp. Å nå nullutslipp er dermed en enorm utfordring, spesielt med tanke på at mange av fartøyene som bygges i dag, fremdeles vil være i drift i 2050. Derfor er det avgjørende at vi begynner omstillingen allerede nå.

Kostnadene knyttet til klimagassutslipp er høye, og vil stige ytterligere i fremtiden. Klimakvoter og CO2-avgifter blir innført i økende grad. Allerede i år vil sjøfart innlemmes i EUs kvotemarked og i Norge er det bred politisk enighet om å gradvis øke CO2-avgiften fra dagens nivå på 952 kroner per tonn CO2 til 2 230 kroner per tonn CO2 i 2030. Vi må ta innover oss at fossile drivstoff og utslipp vil bli dyrere og dyrere.

Heldigvis er Norge et av de landene i verden som er best posisjonert, med en komplett og hyperkompetent verdikjede innen den maritime næringen. Vi har redere, teknologileverandører, verft og et erfarent finansmarked som er klare til omstillingen. Norge har en unik mulighet til å gå foran og vise verden veien. Norsk maritim sektor har, og vil fortsette å ha, stor innflytelse på utviklingen av miljøvennlige løsninger globalt og gi grunnlag for fortsatt stor verdiskapning.

Enova prioriterer derfor maritim transport høyere enn hva bidraget til nasjonale klimagassutslipp skulle tilsi. Utslippene fra maritim transport utgjør omtrent tre prosent av de globale utslippene og syv prosent av de norske utslippene. Likevel ble over 30 prosent av Enovas midler, totalt 1,7 milliarder, gitt i tilsagn til maritim sektor i 2022.

Gjennom ett enkeltprogram, «Batteri i fartøy», har Enova siden 2020 gitt tilsagn på over 1,7 milliarder for å få installert batterier i 312 hybride fartøy. Bare fra nyttår frem til programmet ble lagt ned i mai, ble det gitt tilsagn på over 630 millioner kroner gjennom programmet. Mange av fartøyene som mottok støtte vil ikke ha tilgang til lading, men vil likevel redusere klimagassutslippene gjennom mer optimal drift. Like viktig som reduserte klimagassutslipp fra skipene er at programmet førte til at hybridløsninger nå er tilgjengelige for de fleste segment.

For oss i Enova er det avgjørende at midlene blir brukt der de kan få størst mulig varig effekt på markedet. Samtidig må ambisjonsnivået økes. Derfor vil Enova i det videre prioritere prosjekter med ambisjon om nullutslipp, og for å oppnå det, må det tas i bruk nye teknologier og løsninger. 

Vi vet at utfordringene er betydelige, blant annet for å sikre tilgang til klimavennlige energibærere og lading av fartøy. Her kreves det god dialog mellom Enova og aktørene i markedet. Derfor har Enova gått i dialog med markedet og bedt om tilbakemeldinger på utviklingen av virkemidler for videre elektrifisering av maritim sektor. Det vil gi oss et solid kunnskapsgrunnlag før vi lanserer nye virkemidler - som vil være i tråd med det samfunnet og bransjen trenger.

Enovas rolle på alle områder er å støtte de som går foran og tar initiativ til omstilling. Gjennom samarbeid og felles innsats kan den krevende overgangen til nullutslipp i maritim sektor bli lettere. Vi ønsker at markedet kan bidra til å gjøre våre virkemidler treffsikre og få de rette insitamentene til innovasjon og utvikling. Dette er helt nødvendig på veien mot lavutslippssamfunnet.