Debatt:

Illustrasjonsfoto: Norges Rederiforbund.

Helseministeren er helseminister også på sjøen

Sjøfolk er oftere syke og lever kortere enn arbeidstakere på land. Vi vet lite om hvorfor.

Til uken behandler Stortinget et forslag om opprettelse av et helseregister for sjøfolk. Registerets formål er å bidra til systematisk kunnskap om helse blant sjøfolk, for å forebygge sykdom sjøs og utvikle bedre helsetjenestene for sjøfolk i framtiden.

Tanken om et helseregister for sjøfolk er ikke ny. Registeret har vært utredet i over ti år ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin.

Prosjektet er klart til å settes ut i live, så snart hindringer ryddes av veien. Hindringene er juridiske. Registeret må forskriftsfestes og knyttes til data fra sjømannslegens helseundersøkelser av sjøfolk.

Stortinget har komitebehandlet forsaget i helse- og omsorgskomiteen og nylig avgitt sin innstilling. Et flertall i komiteen avviser forslaget, med støtte i uttalelser fra helseministeren.

Helseministeren sier nei. Hun erkjenner helseutfordringene blant sjøfolk, men skyver ansvaret over på andre. Det er lett å forstå at sjøfolka er skuffet.

Helseministeren påstår at tilsvarende kunnskap kan skaffes til veie på annen måte, gjennom konkrete forskningsprosjekter og samtykkebaserte registre. Dette er feil og grundig utredet. Argumentene er parallelle til argumentene bak etablering av et tilsvarende helseregister i Forsvaret i 2006. Nå var det sjøfolka sin tur. Men likevel ikke? Et forskriftsfestet helseregister er en forutsetning for en hensiktsmessig helseovervåkning av sjøfolk.

Helseministerens argumentasjon er oppsiktsvekkende. Hun etablerer et skille mellom norske sjøfolk og ikke-norske-norske sjøfolk og hun antyder at norske sjøfolk med annen nasjonalitet enn norsk ikke har de samme rettigheten til nødvendig helsehjelp som sine kollegaer om bord, selv om skipet bærer norsk flagg.

Vi ønsker diskusjoner om inklusjonskriterier for registeret velkommen, men tar samtidig avstand fra ministerens argumentasjon. Ministerens linje framstår som å være i brudd med internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til og en ansvarsfraskrivelse for helse til sjøs.

La det ikke være noen tvil. Norge har et ansvar for helse for dem som tjenestegjør på norske skip, uavhengig av om de kommer fra Mandal, Manila eller Mumbai.

Norges ansvar for sjøfolk på norske skip er knyttet til fartøyets tilhørighet til Norge som flaggstat, ikke til sjøfolkas nasjonalitet.

Helseministeren er minister for alle som tjenestegjør under norsk flagg og et ansvarsområde som strekker seg over alle verdenshav. Hun kan ikke velge å stå igjen på kaia eller definere seg bort. Ansvaret er eksplisitt og følger av Konvensjonen for sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner og en av verdens mest sjøfartsavhengige nasjoner. Vi har alt å vinne på å støtte opp under internasjonale avtaler og anstendige arbeidsforhold for sjøfolk. Vi har alt å vinne på å ta vare på dem som seiler på våre vegne.

Helse bygger på kunnskap. I neste uke har Stortinget har en historisk mulighet til å vise vei.

Les også: