Brems i grønn omstilling i maritim næring

DNV har siden 2019 publisert et barometer for grønn omstilling i norsk skipsfart, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Barometeret er en måling av tempoet i omstillingen, og dette blir referert til som omstillingstrykk. 

Barometeret ble først etablert i 2019 (DNV, 2019) og siden har det blitt oppdatert i (DNV, 2020a) og (DNV, 2022a), og med tilleggsanalyse av investeringsbehov beskrevet i (DNV, 2022b). 

Barometeret frem til 2020 beskrev utslippsstatus for innenriks skipsfart, samt status for opptak av grønn teknologi på eksisterende skip (i seilende flåte) og skip i ordreboken (skip som er bestilt). I 2021 ble status på omstillingen for infrastruktur for strøm og karbonnøytrale drivstoff (nullutslippsdrivstoff) inkludert. 

I tillegg ble det ved siden av barometeret for 2021 levert en frittstående rapport som tok for seg investeringsbehovet tilknyttet regjeringens mål om utslippshalvering i 2030. I barometeret for 2022, består omstillingstrykket av deltrykk for utslipp, antall skip i seilende flåte, antall skip i ordrebok, og tilgang på strøm og nullutslippsdrivstoff. 

I tillegg til barometeret for 2022, inkluderer denne rapporten et eget kapittel som tar for seg investeringsbehovet for å nå 2030-målet.

Svært lavt omstillingstrykk

Barometeret for grønn omstilling i norsk skipsfart viser at det i 2022 er et svært lavt omstillingstrykk. Det er også en nedadgående trend i omstillingstrykk de siste årene (2019-2022). 

Barometeret for 2022 er presentert i hovedrapporten, og en oppsummering av deltrykkene følger:

1. Innenriks utslipp: CO2-utslippet fra norsk innenriks skipsfart i 2022 er 20 % høyere enn det burde være for å være på linje med 2030-målet om utslippshalvering.

2. Grønn teknologi i seilende skip: Antall lav- og nullutslippsskip («grønne» skip) i seilende flåte har økt med 60 skip (43 %) fra 2021 til 2022. Av disse er det en økning i antall nullutslippsskip på 18 skip (30 %). Økningen fordeler seg i hovedsak på ferger og mindre båter til havbruksnæringen, som enten er del- eller helelektriske. Samtidig med en betydelig økning av grønne skip i seilende flåte det siste året, har også behovet for antall grønne skip økt betydelig. Av den grunn er ikke økningen tilstrekkelig for å være på linje med 2030-målet.

3. Grønn teknologi i ordrebok: Utviklingen i ordreboken er nedadgående, med en reduksjon i antall grønne skip på 60 % fra 2021 til 2022 (fra 46 skip til 181 skip). Dette er ikke tilstrekkelig for å være på linje med 2030-målet.

4. Infrastruktur: Landstrømutbyggingen er i rute, sammenlignet med det estimerte behovet, og gir dermed et høyt deltrykk. Utbygging av produksjonskapasitet for hydrogen og ammoniakk er ikke i rute, da ingen av de planlagte prosjektene er vedtatt (investeringsbeslutning er ikke tatt), og dette gir dermed et lavt deltrykk. Det er knyttet store investeringsbehov til den grønne omstillingen som kreves for å oppnå målet om utslippshalvering i norsk innenriks skipsfart innen 2030. En analyse gjort av DNV (2022) har estimert investeringsbehovet knyttet til de skipene som tilbringer minst 80 % av sin tid i norske farvann og som antas å være avhengig av ny virkemiddelbruk for å bli realisert. 

For disse skipene ble det estimert et totalt behov for investeringer innen 2030 på 69 000 MNOK for lav- og nullutslippsskip, herunder en total merkostnad for lavutslippsskip på omtrent 7 000 MNOK og for nullutslippsskip på omtrent 25 000 MNOK utover en total basiskostnad (for konvensjonelt nybygg) på omtrent 38 000 MNOK. 

Investeringsbehovet knyttet til infrastrukturen for produksjon av den nødvendige energimengden (grønne drivstoff) til disse skipene er estimert til nesten 14 000 MNOK. Det totale investeringsbehovet på skips- og landsiden innen 2030 er dermed omtrent 83 000 MNOK.

(Utdrag fra full rapport, som finnes på regjeringen.no )

Om bakgrunnen for rapporten

Maritim næring er svært viktig for Norge, og utgjør direkte og indirekte en stor del av verdiskapningen langs kysten. Dette medfølger imidlertid betydelige utslipp til luft. SOx og NOx bidrar til helse- og miljøskader, mens CO₂ fra forbrenning av fossilt brensel utgjør den viktigste klimagassen. I det videre tar rapporten kun for seg utslipp av CO₂. Tall fra SSB viser at innenriks sjøfart og fiske i 2020 utgjorde ca. 7,5 % av klimagassutslippene i Norge (SSB, 2022). I tillegg kommer utenriks sjøfart. Til sammenligning utgjør skipsfart i underkant av 3 % av klimagassutslipp globalt (IMO, 2020). 

Dersom Norge, som en ledende skipsfartsnasjon, skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser er det viktig å få til en omstilling av maritim næring. En omstilling i hjemmemarkedet kan også gi muligheter for å ta markedsandeler i et stadig økende grønt maritimt marked globalt (Menon, 2021). Regjeringen har en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, i forhold til utslippene i 2005. En nylig DNV-prognose gjennomført på vegne av Kystverket indikerer at Norge ikke ligger an til å klare dette, og at utslippene fra innenriks sjøfart vil falle med i underkant av 12 % frem til 2030, hvorav ferger og hurtigbåter vil bidra mest (DNV, 2022d). En annen studie gjort av DFØ, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet (DFØ, 2022), peker på at teknologiskiftet ikke skjer raskt nok til å nå 2030-målet. 

Som et ledd i oppfølgingen av utslippsmålet for norsk innenriks skipsfart frem mot 2030 utviklet DNV tilbake i 2018 et omstillingsbarometer for Klima- og miljødepartementet (KLD) (DNV, 2019). Siden barometeret først ble etablert (publisert) i 2019, har det blitt oppdatert i 2020 og 2021 (DNV, 2022a). Hovedformålet med barometeret er å kommunisere status for den grønne omstillingen i norsk innenriks skipsfart og behovet for ytterligere tiltak. Ved å oppdatere barometeret årlig kan utviklingen i utslipp og opptak av utslippsreduserende teknologier og drivstoff overvåkes, og trykket for omstillingen vurderes opp mot utslippsmålet. 

Barometeret for 2022 måler trykket for den grønne omstillingen av innenriks skipsfart, basert på følgende deltrykk: 

1. Innenriks CO2-utslipp i 2022 

2. Status per 2022 for opptak av grønn teknologi for skip i seilende flåte 

3. Status per 2022 for opptak av grønn teknologi for skip i ordrebok 

4. Status per 2022 for produksjon av og infrastruktur for grønn energi til skip