Er førerløse skip løsningen på mannskapsmangel og utrygge arbeidsforhold til sjøs?

Høy ulykkesrisiko og stress er blant årsakene til at mange velger seg bort fra et arbeidsliv til sjøs. Det er på tide å snakke høyt om hvordan ny teknologi kan spille på lag for en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag til sjøs.

Første påskedag kunne NRK Dagsrevyen melde at halvparten av de rundt 12 000 innenriks skipssertifikater tilhører sjøfolk over 60 år. Tross økte søkertall til maritime utdanninger, utdannes det fortsatt ikke nok styrmenn og kapteiner til å bemanne de 130 fergesambandene langs Norskekysten. Det som ikke ble sagt i Dagsrevyens innslag var at 6400 sjøfolk de siste årene har gått til stillinger i en havbruksnæring i eksplosiv vekst.

Løsningen som ble presentert i Dagsrevyen var å utdanne enda flere sjøfolk. 

Og det mangler ikke på gode rekrutteringsinitiativer, men hva rekrutterer vi til? 

Bedre mannskapsutnyttelse

I perioden 2011 – 2021 omkom 107 personer til sjøs, og ulykkesstatistikken fortsetter å øke. (NRK.no 13.4 23.) Menneskelige faktorer blir rapportert som direkte årsak til 55 prosent av ulykkene med næringsfartøy, viser en fersk undersøkelse foretatt av Riksrevisjonen. Høye jobbkrav, underbemanning, lange og uregelmessige skift, turnusarbeid langt fra familien, støy, dårlig ergonomi, tøft fysisk arbeidsmiljø, stress, høy ulykkesrisiko og tapt helseattest er blant årsakene til at mange sjøfolk mønstrer av for godt. 

Samtidig kommer ikke behovet for kvalifiserte sjøfolk til å bli mindre i årene fremover. Hvorfor styrer vi ikke mot en bedre mannskapsutnyttelse som samtidig gir sjøfolk en tryggere og mindre stressende arbeidshverdag? 

I dag er Norge i verdenstoppen når det gjelder forskning på autonome skip. Yara Birkeland, MS Marit og MS Therese er blant verdens første autonome skip. Også i Trondheim har vi med den selvkjørende byfergen «milliAmpere2» , demonstrert verdens første autonome løsning for urbane vannveier med passasjerer ombord. I juni lanserer det norske rederiet Torghatten og Trondheimsbaserte Zeabuz verdens første kommersielle, autonome ferge i Stockholm. 

Ny teknologi og stadig mer automatiserte skip gjør det mulig å se for seg en fremtid der ferger og havgående skip er mer eller mindre selvgående, men det betyr ikke at mennesker vil bli mindre viktige. 

Komplementære ferdigheter

Maskiner er på mange måter bedre rustet enn oss mennesker til enkelte oppgaver: de glemmer ikke regler, sovner aldri på vakt og gjør repetitive oppgaver med høy presisjon. De har et skarpt sanseapparat og høy beregningskapasitet som kan oppdage problemer, vurdere løsninger og ta beslutninger i løpet av brøkdelen av et sekund.

Mennesker er derimot (enn så lenge) mye bedre enn maskiner til å bruke egen erfaring til å oppdage nye, uventende hendelser og finne kreative løsninger på problemer de aldri har støtt på. En kaptein kan utvise godt sjømannskap uten nødvendigvis å ha trent på en oppstått situasjon. 

Sammen er mennesker og maskin et vinnerteam som kan utnytte begges styrker til å gjøre sjøfarten tryggere, sikrere, billigere og mer fleksibel. I stedet for at sjøfolkene er om bord på et skip, kan de overvåke og fjernstyre hele flåter fra risikofrie kontrollrom på land sammen med et kompetent operatørteam. Skulle noe uforutsett skje, vil operatørene øyeblikkelig overta kontrollen. 

På land er det ingen slingring som får deg ut av balanse, bratte leidere du kan falle ned, eller motorstøy som skader hørselen din. Kravet om helseattest vil ikke bli like strengt, og du kan stå lengre i jobben. Du kan gå hjem til familien etter endt arbeidsdag, og slipper å tilbringe frivakta på lugaren. 

Men hvem skal slukke batteribrannen om bord og evakuere passasjerene dersom kapteinen sitter på land? 

Førerløs, betyr ikke nødvendigvis mannskapsløs

Selv om fergen kan styres fra land vil det enn så lenge være behov for mannskap ombord til å gjøre vedlikeholds- og beredskapsoppgaver. Men når skipene kun frakter gods, kan hele mannskapet i prinsippet sitte på land.

Det er fortsatt en stund til selvkjørende skip går over verdenshavene eller frakter over fjorden. Men teknologiutviklingen går raskt. Kanskje fremtidens ferger og skip overvåkes og fjernstyres fra land av et team bestående av både mennesker og maskin i nært samarbeid med redningsetatene? Kanskje er nettopp det løsningen på en krevende, risikofylt arbeidsplass med store rekrutteringsutfordringer og store omstillingsbehov.