Jotun støtter bruk av biocider for mer bærekraftig skipsfart
Biocider er avgjørende for skipsfartens effektivitet, men møter økende miljøpress.
Forebygging av begroing på fartøy er en stadig viktigere utfordring i internasjonal skipsfart. Samtidig som IMO og nasjonale myndigheter skjerper kravene til utslipp og biologisk mangfold, øker debatten om bruken av biocider, kjemiske stoffer som forhindrer vekst av marine organismer på skipsskrog.
Jotun, en av verdens ledende produsenter av marine malings- og bunnstoffprodukter, mener biocider fortsatt spiller en avgjørende rolle i arbeidet for mer energieffektiv og bærekraftig skipsfart.
– Begroing, opphopningen av marine organismer på et skipsskrog, reduserer effektiviteten og fører til høyere drivstofforbruk for å opprettholde farten. Det påvirker lønnsomheten uavhengig av driftsstrategi, sier Morten Sten Johansen, Global Category Director i Jotun.
Kontroll av begroing har fått økt betydning etter at IMO innførte energieffektivitetsregler (EEDI og EEXI) og CO₂-grenser (CII). Fra 2026 starter også IMO arbeidet med et nytt, juridisk bindende rammeverk for kontroll av skipsbegroing, som skal bidra til å hindre spredning av fremmede marine arter.
Flere land har allerede innført nasjonale krav til renslighet av skipsskrog, og rederier som ikke følger opp, kan risikere å nektes adgang til territorialfarvann.
Nødvendig, men under press
Bunnstoff med biocider har lenge vært den mest effektive metoden for å begrense begroing. De bidrar både til lavere drivstofforbruk og reduserte klimagassutslipp. Samtidig er selve biocidene under økende gransking på grunn av miljøpåvirkning.
Jotun peker på at hvis biocider skulle bli sterkt begrenset eller forbudt, vil det føre til økte klimagassutslipp, ettersom fartøy da bruker mer drivstoff for å kompensere for tap av skrogytelse.
– Vi tror på en helhetlig tilnærming. Den beste ytelsen er også best for miljøet, forutsatt at ingrediensene overholder lokale forskrifter og at en miljømessig risikovurdering er gjennomført, sier Petter Andreassen, FoU-sjefkjemiker i Jotun.
Ifølge en teknisk evaluering gjennomført av DNV Maritime Advisory ble 11,1 millioner tonn CO₂ unngått i 2024 for fartøy med bunnstoff fra Jotun.
Kobber dominerer, alternativer på vei
Kobberoksid er fortsatt det mest brukte biocidet i antifouling-produkter globalt. Det beskytter mot både harde og myke organismer, men er giftig i høye konsentrasjoner. Andre biocider som tralopyril, medetomidin og pyrithioner brukes i lavere mengder eller i kombinasjon for å gi bredere beskyttelse.
Flere tidligere biocider, blant annet tributyltinn (TBT) og cybutryne, er nå forbudt internasjonalt på grunn av miljøeffekter. EU har i dag godkjent seks hovedbiocider for maritim bruk, men strengere reguleringer er ventet.
Biocidfrie alternativer
Utviklingen av biocidfrie belegg pågår, ofte basert på silikon- eller fluorpolymerer. Disse skal gjøre det vanskelig for organismer å feste seg uten å drepe dem, men ifølge en evaluering fra Washington State Department of Ecology (2024) er teknologien ennå ikke moden nok til å erstatte kobberbaserte produkter.
Rapporten konkluderte med at «sikrere og effektive alternativer til kobberbaserte antifouling-malinger foreløpig ikke er praktiske, rimelige eller lett tilgjengelige». Andre studier har pekt på at enkelte silikonbaserte malinger kan avgi PFAS eller andre persistente stoffer.
Strengere regulering og økt samarbeid
Jotun erkjenner at biocider er farlige kjemikalier som må brukes med forsiktighet, men mener en balansert regulering gir best samlet miljøeffekt.
– Selv om biocider er det mest effektive våpenet mot begroing, må nivået i malingen minimeres. Samtidig må toksisitet og risiko vurderes samlet. Et produkt med lavere biocidnivå er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn et med høyere nivå av et mindre giftig stoff, sier Andreassen.
Utviklingen går mot færre godkjente biocider, strengere miljøkrav og økt behov for vitenskapelig dokumentasjon. IMO og nasjonale myndigheter forventes å kreve mer koordinert innsats globalt, både for utslippsreduksjon og for å hindre spredning av fremmede arter.
– Gitt IMOs ambisjoner om reduserte utslipp, økt effektivitet og bedre vern av biologisk mangfold, er det rimelig å si at det bunnstoffet som gir best ytelse, også trolig er best for miljøet, sier Andreassen.
