Leder fartøy i konfliktområde: – Jeg er for gammel til å bekymre meg

Etter 14 år i samme rederi tok kaptein Rune Tronsgaard steget ut av komfortsonen. Nå leder han operasjoner i Saudi-Arabia. Men nyhetsbildet som nå er preget av den pågående konflikten i Midtøsten, tenker han ikke noe særlig på.

– Jeg er for gammel til å ta sorgen på forskudd, sier 55-åringen til Skipsrevyen.

I januar 2026 startet Rune Tronsgaard offisielt som kaptein for seg selv under navnet AWM Maritime AS, hvor Tronsgaard leier seg ut som konsulent.

14 år i Fred Olsen

Tronsgaard var kaptein for rederiet, Fred Olsen Windcarrier, i 14 år. Før det var han over et tiår i GC Rieber Shipping. 

Nesten hele karrieren har han seilt internasjonalt, og siden 1999 har han knapt seilt på et rendyrket norsk fartøy.

Han forteller at etter 14 år i samme rederi, ble det en tung avskjed.

– Jeg hadde det utrolig komfortabelt i Fred Olsen Windcarrier. Det var et kjempeselskap å jobbe for. Så det ble felt noen tårer da jeg sa farvel, sier Tronsgaard.

For noen år tilbake mistet Tronsgaard faren sin. Og da begynte tankene om å starte for seg selv å spinne.

– Jeg kom til en alder der jeg følte at dette måtte prøves. Det sies jo at enten prøver du, eller så blir du i samme jobb til du pensjonerer deg, sier Tronsgaard.

Samtidig var det ikke bare livsfase og refleksjon som lå bak beslutningen. Økonomi spilte også en rolle.

Internasjonale operatører betaler vesentlig mer enn norske rederier, særlig for kapteiner med lang erfaring fra jack-up-operasjoner.

– Du får tilbud som ligger langt over det norske rederier tilbyr. Det er klart det er en faktor.

Tronsgaard valgte derfor å etablere eget aksjeselskap hvor han kan leie seg selv ut som konsulent, samtidig som han beholder tilknytningen til det norske systemet. 

– Ekstremt etterspurt kompetanse

Tronsgaard har bakgrunn fra jack-up-operasjoner innen både vind og olje og gass, fra sine tidligere rederier.

– En jackup i vind flytter mer på ett år enn en jackup i oljebransjen gjør i hele sin levetid. Du får en unik kompetanse på posisjonering, bunnforhold og operasjoner.

I Saudi-Arabia er kravene strenge på hvem de ansetter som kaptein.

– De ansatte ikke kapteiner som har mindre enn fem års fartstid. Da sier det seg selv at det ikke er så mange som blir ansatt. 

Overgangen fra et etablert norsk system til konsulenttilværelsen beskriver han som både frigjørende og skremmende.

– Skremmende. Kjempeskremmende. Men har du riktig kompetanse, så er det åpenbart behov.

Tronsgaard forteller at det som overrasket han mest med å starte for seg selv var hvor stort behov det var i bransjen.

– Det som overrasker meg mest er hvor ekstremt etterspurt kompetansen etter jack-up-kapteiner er, sier Tronsgaard.

Store kontraster

Forskjellen mellom Nordsjøen og Midtøsten er merkbar. Tronsgaard synes spesielt måten rederiet behandler sine ansatte på, kan være tungt å ta inn over seg til tider. 

– I Fred Olsen var alt på stell. Et typisk og trygt norsk rederi. Selskapene nede i Midtøsten er stikk motsatt. Ofte pøser de på med folk. Holdningen er helt klart at folk er billig. Teknikk er dyrt. Fartøyene jeg opererer har ofte eldre systemer om bord.

Tronsgaard trekker frem blant annet bruken av firemannslugarer, lange kontrakter og lønninger langt under norske standarder.

– Når jeg forhører meg med noen fra mannskapet om hva de tjener, blir man sjokket over hvor lite det er og mitt norske hjerte tenker at det er uhørt. Men så er det viktig å sette ting i perspektiv. Man må lære seg å svelge litt av den norske besserwisserholdningen. De peker like mye på hvordan europeere opererer som det vi peker på dem. Et eksempel er at de mener at det er ingen skikkelige kapteiner lenger, fordi alle seiler på automatikk, forteller Tronsgaard.

– Opplever du noe kultursjokk?

– Nei. Jeg er for gammel til å bli sjokkert. Jeg har sett for mye rart i verden og derfor har jeg sluttet å bli sjokkert, sier Tronsgaard.

Raketter over hodet

Nå har han vært i Norge i to uker, etter et opphold i seks uker på sjøen. Om rundt fire uker planlegger han turen tilbake til Saudi-Arabia. Et område som nå er i varm konflikt med nabolandene og USA.

– Det er litt skremmende. Jeg må innrømme det. Men jeg opplever at familiemedlemmer er mer bekymret enn det jeg er, sier Tronsgaard. 

– Så langt har jeg ikke fått noen melding om at konflikten preger rederiet. Fartøyet jeg seiler, skrev en melding at de ikke har sett noe til raketter. Da tenker jeg det ikke er så mye å bekymre seg for, enda.

Han trekker frem at sist han var på tur, på vei til heliporten, ble han vitne til iranske raketter som ble sendt mot Israel

– Vi så oppskytingene live. Da tenkte jeg: Hva i helvete er det som skjer?

Han er likevel avklart.

– Jeg stoler på at mannskapet vet når det er lurt å trekke seg unna. Akkurat nå gidder jeg ikke bruke så mye tid på å fundere før jeg må. Verden kan endre seg ti ganger på fire uker, spesielt når visse presidenter har tøylene, sier Tronsgaard.

– Det har sikkert også litt med at jeg har blitt for gammel til å ta sorgen på forskudd, ler Tronsgaard.

GPS-forstyrrelser, spoofing og økt datasikkerhet har vært en del av arbeidshverdagen allerede. I Midtøsten er navigasjonen med radar og eldre metoder fortsatt i bruk.

– Rederiene stoler ikke på GPS-en. De har opplevd å bli spoofet, så man lærer å navigere seg uten, sier Tronsgaard.

Skipet som nøytral sone

Om bord leder Tronsgaard opp mot 200 til 250 mennesker fra hele verden: India, Pakistan, Myanmar, Kina, Ukraina, Russland, Indonesia og Saudi-Arabia. Til tross for veldig mange ulike bakgrunner i form av kultur og religion, opplever han lite til konflikt.

– De er der for å tjene penger og reise hjem til familiene sine. Båten blir en slags nøytral sone, så kan politikerne og de som vil krige, krige, mens mannskapet her gjør jobben sin.

Blant annet ser han ukrainere og russere jobber side om side. Til nå har han kun opplevd et profesjonelle og samarbeidsvillig mannskap om bord, til tross for verdenskonflikter som preger nyhetene.

– Folk er folk. Jeg ser jo at noen er mer bekymret enn andre. Men samtidig så vet de at jobben må gjøres.

– Lange turer

55-åringen har ingen ambisjon om at selskapet hans, AWM Maritime AS, skal bli et stort selskap.

– Jeg har jobbet med dette en stund før jeg realiserte det. Målet har hele tiden vært å få det til å fungere og leve godt av det, i hvert fall ti år frem.

Han har vært på DP-fartøy siden 1998. Operert i Nordsjøen, Vest-Afrika, Taiwan under covid og rundt Afrika.

– Jeg liker jobben min. Jeg liker å være ute. Derfor foretrekker jeg lange turer. Nå jobber jeg seks uker på og seks uker hjemme. Jeg har prøvd to uker på og to uker av, men det fungerte ikke for meg. Jeg fikk knapt tid til å pakke ut, før jeg måtte ut igjen. Når jeg først er hjemme, så er jeg hjemme, forteller Tronsgaard.

Nå lar han bekymringene om konflikten vente på seg til det nærmer seg avreise. 

– Som sagt: Konflikten kan være ferdig innen den tid. Men jeg får se. Nå skal jeg i hvert fall tilbringe tiden min her hjemme og på ferie med familien, sier Tronsgaard.