Maritimt kompetansesenter i Ålesund

Westregruppen i Ålesund planlegger å bygge et gigantisk maritimt kurs og kompetansesenter i Ålesund. Totalt planlegges bygging av ca. 25.000 kvadratmeter som er kostnadsberegnet til ca. en milliard kroner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Den gamle yrkesskoletomten som ligger vegg i vegg med Høgskolen i Ålesund, Fagskolen i Ålesund og Ålesund Kunnskapspark blir nå stilt til rådighet for utbygging av et internasjonalt kraftsenter for maritim opplæring. Det er Westregruppen som har startet arbeidet for å få realisert et unikt kurssenter som savner sidestykke i Norge. Utbyggeren regner med at selve bygget vil komme på ca. 500 millioner og at det vil bli behov for tilsvarende sum til teknisk utstyr og inventar.
Europeisk senter
Det har fra næringen lenge vært etterlyst et slikt senter, og spesielt har næringslivet et stadig sterkere behov for opplæring på sine produkter. Det har også vært et sterkt ønske fra en rekke aktører å modernisere og intensivere utdanningen av maskinister.
Det at Rolls-Royce i det siste har jaktet på egnet lokalitet for sin europeiske kursaktivitet for kunder og servicepersonell, har også medvirket til at planene har blitt særdeles godt mottatt. For Rolls-Royce stod valget mellom Amsterdam, Ålesund og Bristol, og valget falt til slutt på Ålesund. Dette på grunn av den sterke maritime næringsklyngen på Sunnmøre og selskapets viktige rolle i regionen.
Rolls-Royce har alene behov for å kurse ca. 5000 kandidater årlig. Dette er kursdeltagere som har behov for opphold i en til flere uker. – Planene er også helt i tråd med satsingen Høgskolen i Ålesund har hatt de siste årene, spesielt gjelder dette aktiviteten ved institutt for ingeniør og maritime fag, sier rektor Geirmund Oltedal ved Høgskolen til SKIPSREVYEN.
En viktig aktør i denne utviklingen er også teknologimiljøet ved Offshore Simulation Center som har ekspansive planer i det nye senteret. Planene om senteret har også fått massiv støtte fra forskjellige organisasjoner. Sjøoffisersforbundet, Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet sier at dette er helt i tråd med deres innspill til regjeringens maritime strategi ”Stø kurs”.
Etablering av et slikt internasjonalt kurssenter åpner også helt nye muligheter for realiseringen av internasjonale klasser i den maritime utdanningen, noe som lenge har vært ønsket både av næringen og Høgskolen.
Modernisering av maskinistutdanning
Det har i de senere årene utviklet seg nærmest en nasjonal krise som følge av mangel på maskinister. Vi har stadig hørt at næringen sliter voldsomt med å skaffe fagfolk, samtid har vi hørt at både livsviktige ferjesamband og redningsskøyter har måttet innstille aktivitet som følge av mangel på maskinister.
I Ålesund snakker man nå om både en modernisering av utdanningen i Teknisk fagskole og en revitalisering av utdanningen i Høgskolen. Mange mener at den gamle maskinistutdanningen har vært helt håpløst umoderne og lite attraktiv for dagens ungdom. Helt nødvendig oppgradering innen moderne energi, elektro og miljøteknologi vil være nødvendig for å snu denne trenden.
Her vil et moderne ”signalsenter” innen energi og miljøteknologi være svært viktig, og kanskje bør man finne et nytt og moderne navn for ”maskinistskolen”.
Tema som vil måtte komme inn er for eksempel drift av dieselelektriske fremdriftssystemer, dynamisk posisjonering og automasjon, gassmaskineri, miljøvennlige og alternativ energiproduksjon, etc. Effekten av slike moderne trekkplaster har man i stor grad sett på de nautiske utdanningene, hvor bruk av høyteknologiske simulatorsenter har fristet mange flere inn i utdanningen.
Selv om man er tidlig i prosessen med utvikling av senteret har flere bedrifter allerede signalisert at de vil gå tungt inn med teknisk utstyr til laboratoriene.
Økt interesse for maritime studier
Etter at søkertallene til videregående og høyere utdanning ble klar, gikk det frem at det var en gledelig tilstrømning til de maritime fagene. På videregående maritime fag hadde man i Ålesund en økning på ca. 50%, hvilket lover bra for årene som kommer. I tillegg viser de foreløpige søkertallene til Teknisk fagskole at ca. 100 søkere har valgt en maritim utdanningsvei dette året.
Ved Høgskolen i Ålesund kunne man også glede seg over en markert økning. Hele 84 søkere har satt nautisk opp som førsteprioritet, og i tillegg kommer et betydelig antall som har søkt den nye ordningen, ”Y-veien”, som er opptak direkte til Høgskolen etter avlagt fagprøve som matros.
Videre hadde også 84 søkere satt opp Shipping som førstevalg ved Høgskolen. Dette er tall som viser at Ålesund er landets desidert største aktør innen maritim utdanning og som underbygger videre satsing på et maritimt kurs- og kompetansesenter. De gledelige tallene er for øvrig del av en nasjonal trend hvor også andre høgskoler har grunn til å glede seg. Til nautiske studier i Haugesund, Vestfold og Tromsø, var det hhv. 89, 70 og 30 søkere.
Mangel på lærerkrefter
Gode søkertall skulle i utgangspunktet kunne borge for god rekruttering til næringen i årene fremover. Men det er imidlertid flaskehalser i dagens utdanningssystem som gjør at det kan bli vanskelig å øke antallet uteksaminerte kandidater. Et vitnesbyrd på dette er ledige stillinger for maritime lærere ved alle de fire høgskoleutdanningene i Norge. For å løse dette problemet er det nødvendig med nye og utradisjonelle virkemiddel – ikke minst for å gi gode lærere konkurransedyktige lønnsvilkår med andre deler av næringen. Det vil også på enkelte skoler måtte investeres betydelige summer for å kunne øke kapasiteten på begrensende simulatorer og laboratorier.