Stortingsrepresentant Arild Grande Foto: Stortinget

- Statsråden sitter stille i båten

Bør nordmenn beholde retten til å være medlemmer av folketrygden dersom de tar hyre på et utenlandsk fartøy? Det spørsmålet har Arild Grande (AP) stilt Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Bakgrunnen for spørsmålet var at Norsk Sjømannsforbund er blitt kontaktet av Canadiske arbeidstakerorganisasjonen Seafarers’ International Union of Canada om et mulig samarbeid om prioritert midlertidig bruk av norske sjøfolk om bord på canadisk registrerte skip.

Pliktig medlemskap i norsk folketrygd opphører straks en person kommer i arbeid på skip registrert i utlandet.

I et brev til forbundet skriver Nav:

“Trygdeavtalen med Canada har en egen bestemmelse i artikkel 11 som gir partenes kompetente myndigheter mulighet til å avtale unntak fra de øvrige lovvalgsbestemmelsene i avtalen. Det kan tenkes at norske og canadiske myndigheter kan bli enige om norsk lovvalg, slik at sjøfolkene omfattes av norsk trygdelovgivning alene. Hvorvidt det er anledning til og skal tas initiativ til en slik avtale med canadiske myndigheter er per i dag opp til NAV Kontroll.”

Grande spurte hva statsråden kan bidra med for å legge til rette for at norske sjøfolk som står uten arbeid kan få mulighet til å jobbe på midlertidige kontrakter i utlandet uten å miste pliktig medlemskap i folketrygden?

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Problematisk

I svaret skriver Hauglie at en løsning der Norge innfører regler som innebærer at alle sjøfolk med norsk statsborgerskap skal være pliktige medlemmer i folketrygden, også under arbeid på utenlandsregistrerte skip, vil kunne være problematisk.

- For det første ville resultatet for en del sjøfolk kunne bli dobbel trygdedekning, dersom de også var pliktige medlemmer i trygdeordningen i at annet land, som for eksempel flaggstaten. Dobbel trygdedekning ville også medføre dobbel avgiftsplikt for de aktuelle sjøfolkene. For det andre vil norske trygdemyndigheter ikke ha noen mulighet til å innkreve arbeidsgiveravgift fra utenlandske redere. Følgelig vil sjøfolkenes medlemskap i folketrygden kunne bli underfinansiert. Jeg finner det i lys av dette ikke tilrådelig unilateralt å innføre slike regler, skriver hun.

Ikke fornøyd

Arild Grande er ikke fornøyd med svaret han har fått.

- På ingen måte. Her sitter statsråden stille i båten, sier Grande til Skipsrevyen. Det synes jeg er nedslående. Arbeidsministeren burde gjøre alt som står i hennes makt for å bidra til å sikre norske sjøfolk arbeid. Men dette føyer seg inn i rekken av dårlig politikk fra regjeringen når de i budsjettet går inn for å kutte kraftig i permitteringstiden og øke i arbeidsgivers lønnsplikt, legger han til.

Nå har Grande forfattet et nytt spørsmål til statsråden. Der han spør om Hauglie vil ta initiativ til en bilateral trygdeavtale med Canada.