- Sjømatnæringen taper på firkantede regler

- Reglene, slik det er i dag, fører til at flere redere får dårligere betalt i førsteleddet, og det rammer også resten av verdikjeden gjennom at varene ikke får tollpreferanse ved eksport til land som Norge har inngått frihandelsavtaler med, forklarer jurist i Fiskebåt, Sturla Roald til Skipsrevyen.

Grenser

Fisk som er tatt innenfor 12-milsgrensen er uproblematisk, da dette uten videre får status som norsk. Problemet gjelder fisk som er fanget utenfor det som er regnet som norsk territorialfarvatn. Her er det spesielle vilkår til registrering og eierskap, i tillegg til krav om statsborgerskapet til mannskapet.

-I noen avtaler er kravet formulert slik at skipsfører og offiserene, og minst 75 prosent av mannskapet skal være statsborgere i en av avtalepartene, mens kravet i andre avtaler retter seg mot den eksporterende avtaleparten. I leverandørerklæringen som er tatt inn på sedlene til salgslagene, er kravet at minst 75 prosent av mannskapet må være norske statsborgere. Utlendinger som er bosatt, og skatter til Norge likestilles med norske statsborgere, forteller Roald.

Reglene er i utgangspunktet til for å forhindre at land som ikke er en del av et frihandelssamarbeid skal kunne oppnå fordeler som de ikke har krav på.

-For fisk så er det en del krav som trår i kraft når fisken er tatt opp utenfor 12-milsgrensen, blant annet om hvor mange utlendinger som kan jobbe om bord og at fartøyet er norskregistrert, sier Roald.

Urimelige og ulogiske krav

Fiskebåt mener det er vanskelig å se gode grunner for at det skal stillest et så strengt krav til nasjonalitet for mannskap. Sjøfolk fra EØS-området har gitt et viktig bidrag for å dekke arbeidskraftbehovet både i hav- og kystflåten og de mener det ikke uten videre er uproblematisk å erstatte disse.

- Det sentrale må være at fartøyene er norskregistrerte, fisker med basis av kvoter som er tildelt norskregistrerte fartøy, og oppfyller kravene til nasjonalitet og bosted, slik det går fram av deltakerloven. Også tollstyresmaktene er klare på at reglene er utdaterte, påpeker Roald som helst ser at reglene forsvinner.

- Vi anser reglene som både ulogisk og urimelig. Men vi vet jo at Norge alene ikke ensidig kan endre en frihandelsavtale. Så det som er vår holdning er at vi må sette oss sammen og finne ut hvor stort problemet er, og hva slags mulighet som finnes i regelverket. Vi har stilt spørsmål om Norge har tolket reglene for strengt, men det har vi ikke fått svar på, forteller Roald.

Møte

Fiskebåt har i lengre tid prøvd å få til et møte med norske styresmakter for å finne ut av disse utfordringene. Nå er det satt en møtedato 19. april, der hele næringen vil bli invitert for å diskutere saken. Fiskebåt har forventninger til at en på dette møtet kan finne løsninger som innebærer en lemping på kravene. 

-Detaljene er ikke helt avklart enda, men næringen både på sjø og land vil delta. Det vil også Nærings og Fiskeridepartementet og jeg regner med Tolldirektoratet vil være med, avslutter Sturla Roald.