Eksamen til høsten for regjeringens grønne skipsfart

I innledningen refereres det til suksessen med elektrifisering av fergedriften i Norge. Den har gått så kjapt, og vært så vellykket, at det skaper interesse langt utenfor landets grenser. USA, Canada og en rekke land i Europa ser til Norge.

I fremtiden kan det bli enda flere grunner til at verdens øyner rettes mot norsk skipsfart. For i handlingsplanen legges det opp til at virkemiddelapparatet skal oppjusteres slik at skipsfarten kan komme raskere til klimamålene.

Mer konkret

Statssekretær i Klima-og Miljødepartementet, Atle Hamar, presenterte handlingplanen på en pressekonferansen på seilskuta “Statsraad Lemkuhl” i Bergen. Omgivelsene kunne neppe vært bedre med tanke på at skuta i tillegg til seilene, har oppgradert maskineriet om bord til et fremdriftssystem basert på batteri.

Hamar presiserte allerede i første setning at dette ikke er et budsjettutkast. Å gå dypt inn i et spørsmål om hvor mye penger de enkelte forslagene ville bli fulgt opp med, hadde således ikke noe hensikt. Han henviste til statsbudsjettet som behandles til høsten, men presiserte at forslagene i Handlingplanen fordret at det følger penger med.

Når det gjelder tempoet i å realisere forslagene i Handlingplanen, var det heller ikke mer konkret enn at det først skal diskutere litt mer, så skal det lages nye forskrifter der nye regler blir innført. Så skal det diskuteres litt mer, og så skal det finansieres. Vel, vel. Dette er toner som vi har hørt før, og det er ikke veldig betryggende.

Passasjerflåten

I Handlingsplanen er det spesielt fokus på å gjøre passasjerflåten i Norge mer miljøvennlig. Det er allerede satt av 25 millioner kroner til dette i revidert statsbudsjett, men i Sogn og Fjordane fylke alene regner de med at dette vil koste over 100 millioner kroner. Hamar, som selv kommer fra Sogn og Fjordane, benyttet anledningen til å imøtegå regnestykket og hevdet at han ikke gikk god for vilkårene og premissene i måten fylket hadde gjort sine beregninger på. Men han la til at det vil bli satset betydelig mer når budsjettet for neste år legges frem til høsten.

Dersom man regner utslipp fra persontransport og bryter dette ned på utslipp per reisende, så er det ekspressbåter som er verstingene. Her er utslippene per passasjer langt høyere enn ved flyreiser. Så dette har regjeringen som et prioritert område.

Lavthengende frukt

I tillegg til passasjer er Handlingsplanen inne på alle flåtegrupper og havner. Kystrederiene har blitt hørt. Det legges opp til å gjøre en vurdering av tiltak som vil gjøre det lettere å fonye en kystfrakt-flåte som har snittalder på nærmere 30 år. Kystrederiene har også etterlyst tiltak der godseierne, spesielt i offentlig sektor, følger opp intensjonene om å flytte mer transport fra vei til sjø. Regjeringen har merket seg dette og gjør et poeng av det i Handlingsplanen. Det er flott, men igjen - her det kun konkrete tiltak som vil avgjøre om dette fortsatt blir stående på stedet hvil i mange år fremover.

Servicefartøyene i oppdrettsnæringen er nevnt som “lavthengende frukt” i overgangen til det grønne skiftet. Også servicefartøy til offshorenæringene, er en annen flåtegruppe som er nevnt i samme åndedrag.

Joda, her er det mye positivt, men eksamen er til høsten når statsbudsjettet for 2020 skal snekres sammen.