Stadig færre norske utenriksskip

Verdens nest største offshoreflåte skjuler det faktum at den rene norsk-kontrollerte handelsflåte stadig blir mindre. Totalbildet viser at flåten av skip omtrent er uendret, går det frem av tall fra Norges Rederiforbund. Men statistikk kan lyge. Saken er at offshoreflåten av skip og rigger har økt formidabelt, mens flåten av rene handelsskip er tilsvarende redusert. Ergo fortoner flåtestørrelsen seg som nokså uendret totalt sett de siste årene.

Ser man på tradisjonelle tank og bulkskip er flåten redusert dramatisk. Norske rederier har i større grad enn noen andre flaggstater og skipsfartsnasjoner investert i avanserte spesialskip som f.eks. kjemikalietankskip, biltransportskip, «open hatch»-tonnaje, (Grieg Star i Bergen, Gearbulk i London/Bergen, Westfal-Larsen familien i Bergen), gasstankere, kombinasjonsskip (OBO), sementtransportskip (to nisjer der Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi i Bergen er verdensledende).

Offshore serviceskip, bøyelastere, seismikkskip og borefartøyer blir det stadig flere av under norsk kontroll.

NIS-flåten pr. 1. januar 2008 omfattet 616 skip på 20,9 millioner dwt, mens tallet pr. 1. januar i år viste 540 skip på 18,4 millioner dwt. Da er det for januar i år også tatt med 40 utenlandsk eide skip på 1,4 millioner dwt. som er NIS-registrert, blant annet en rekke svenskeide mindre tørrlastskip og en del mellomstore og mindre tankskip.

NOR-flåten er i samme periode redusert fra 272 skip på 2,7 millioner dwt. til 219 skip på 1,1 millioner dwt.

Trekker vi ut offshore-relatert tonnasje fra begge registre viser det en flåte på 200 NOR-registrerte offshore-skip på 805.000 dwt og 148 NIS-registrerte offshore-skip på 542.000 dwt. Under utenlandsk flagg var det 263 offshore-enheter på 1.075.000 dødvekt-tonn pr. 1. januar i år.

Den totale norske flåten under eget og utenlandsk flagg omfatter 1780 skip på 40.645.000 dwt. . I 2008 var den totale norskkontrollerte flåten under eget og utenlandsk flagg på 1820 skip og 40,9 millioner dwt. Av dette var det pr. 1. januar i år 611 offshore-skip på til sammen 2.422.000 dwt.

Den største tonnasjegruppen, uansett flagg, er oljetankskip med i alt 65 skip på 7.111.000 dwt. Helt opp i ryggen av denne flåten kommer 59 bøyelastingstankere og lagertankskip på 7.003.000 dødvekt-tonn. Tørrbulkskipsflåten ved siste årsskifte omfatter 112 skip på 6.314.000 dwt. Andre tørrlastskip utgjør 537 enheter på 6.424.000 dwt.

I ordre for norsk regning er det ifølge tallene fra Norges Rederiforbund, uansett flagg, i alt 143 skip på 3.948.000 dwt. Av dette er 20 gasstankere på 1.066.000 dwt, 19 kjemikalietankere på 641.000 dwt, 1 bøyelastingstanker på 152..000 dwt., 17 bulkskip på 1.188.000 dwt. Av andre tørrlastskip var det i ordre 22 skip på 473.000 dwt.

Offshore service-flåten får en tilvekst på 64 nybygg på 428.000 dwt.

Pr. 1. januar var det ingen råoljetankskip og ingen kombinasjonsskip (OBO) i ordre for norsk regning.

For norsk regning tar Norges Rederiforbund med norske rederier der det er minst 50 prosent norsk eierinteresse. Hverken John Fredriksen eller Stolt-Nielsen er med, mens både både Masterbulk I Singapore og Gearbulk i London er med i rederiforbundets tall.

Største leverandør av skip for norsk regning uansett flagg er norske verft med 41 skip på 289.000 dwt. Deretter kommer Kina med 34 skip på 1.301.000 dwt. Og Sør-Korea med 28 skip på 1.435.000 dw.tonn. I Japan bygges 15 norsk-kontrollerte skip på 642.000 dwt. Brasil og Polen bygger fem hver, med henholdsvis 34.000 dwt og 27.000 dwt.