Ber Norge vise vei
I et åpent brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ber Bellona og Clean Arctic Alliance om å sende inn et konkret forslag til IMO før fristen 5. desember 2025, og aktivt jobbe for at bruk av polar fuel blir et krav i Arktis
Norge er en arktisk nasjon med ansvar for et område som endrer seg raskt. Nå har vi en unik mulighet til å ta ledelsen i arbeidet med å redusere utslipp fra skipstrafikk i nord, med støtte fra hele Norden.
De nordiske landene har nylig blitt enige om å jobbe for at IMO anerkjenner «polar fuel» i MARPOL. Dette er drivstoff som gir langt mindre sot enn dagens oljekvaliteter. Mange typer drivstoff brukes fortsatt i Arktis, inkludert tungolje, som gir høye utslipp av sot (black carbon).
Sot er en kortlivet klimaforurenser med ekstrem oppvarmingseffekt. Den varmer over 1600 ganger mer enn CO₂ målt over 20 år. Sot står for rundt en femtedel av klimaeffekten fra internasjonal skipsfart. Når sot faller ned på snø og is, blir overflaten mørkere og smelter raskere.
Dette svekker albedoeffekten. Den mørke overflaten tar opp mer varme, som igjen gir mer smelting. Dette er en selvforsterkende prosess.
Skipstrafikken i Arktis øker, og det gjør også utslippene. En rapport fra Pacific Environment viser at mer svart karbon fra skip setter fart på issmeltingen. Den beskriver svart karbon som en «short-lived climate forcer» som gir rask oppvarming og raske gevinster hvis utslippene kuttes. Å redusere disse utslippene gir umiddelbare klimaeffekter og bedre luftkvalitet.
Forskere slår fast at Arktis er i en kritisk situasjon. Isen forsvinner i både utbredelse og tykkelse. De sier også at sommerisen ikke kan reddes, og at endringene vil gi mer ekstremvær på den nordlige halvkule. Når mørke havområder erstatter lys is, blir oppvarmingen enda sterkere. Dette påvirker havsirkulasjon, vær og økosystemer.
Sot rammer også mennesker. Det kan føre til tidlig død og skader på hjerte- og karsystemet. Ny forskning viser at sotpartikler kan finnes i kroppen til ufødte barn når mødre puster det inn. På land har mange sektorer tatt grep for å kutte sot, men til sjøs er det fortsatt få tiltak.
IMO har jobbet med dette i over ti år, men sotutslipp fra skip i Arktis er fortsatt ikke regulert. Det finnes bare frivillige råd. En ny regulering der polar fuel blir kravet for skip i og nær Arktis må være forankret i MARPOL Annex VI.
Polar fuel betyr destillatdrivstoff som DMA eller DMZ, eller nye typer drivstoff som gir like lave sotutslipp. Slike drivstoff er tilgjengelige i dag. Møtet i IMO-underkomiteen «Pollution Prevention and Response» (PPR) i januar 2025 viste at mange IMO-land og aktører i industrien støtter videre arbeid med dette.
Neste sjanse til å få på plass en avtale er PPR-møtet 13 i februar 2026. Fristen for å sende inn forslag er 5. desember 2025. Dette er kort tid, men nok til at Norge kan ta initiativet.
Norge har flest skip i arktiske farvann. Det gir oss både et ansvar og en egeninteresse i å få på plass klare regler. Norge har tidligere tatt lederrolle i arbeidet med renere luft, både i norske fjorder og gjennom utslippskontrollområdet i Norskehavet fra 2026. Et norsk forslag til PPR 13 vil vise at Norge fortsatt er villig til å lede når det trengs.
Vi ber derfor klima- og miljøministeren sørge for at Norge sender inn et konkret forslag til IMO innen fristen, og jobber aktivt for at polar fuel blir et krav i Arktis. Det vil gi raske og viktige kutt i sotutslipp, beskytte økosystemer og styrke lokalsamfunn i nord.
