Kaptein Halvor Enoksen har god erfaring med forseiling i islagte farvann og opererte i 2014 “Magne Viking” i vel to måneder i Karahavet i forbindelse med arbeider for riggen “West Alpha”. Foto: Asle Strønen

“Magne Viking” – første med Polarkode

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Etter at Skipsrevyen i vinter flyttet til nye lokaler på Skolten i Bergen, er vi kommet midt i byens maritime smørøye – innenfor ISPS-gjerdene. I dag ligger AHTS’en “Magne Viking” kailangs her, forøvrig det første skipet som tilfredsstiller Polarkoden. Sjekk to tøffe videoer i teksten under!

Utforbi kontorvinduene våre har vi et daglig yrende liv av båter og sjøfolk, noen i passasjerfart, andre som bukserere og mange ombord i offshore service skip. I helgen har den danskflaggede ankerhåndtereren M/S “Magne Viking” tilhørende rederiet Viking Supply Ships lagt på utsiden av Skolten.

Alle skip som skal seile inn i polare farvann etter 1. Januar 2017 må tilfredsstille Polarkoden. Frem til dette IMO regelverket trer i kraft, har det ikke vært et eget regelverk for skip som opererer i polområdene. Koden skal ikke regulere hvorvidt det skal foregå maritime operasjoner i polare områder, men stille krav slik at aktiviteten foregår på en helse-, miljø- og sikkerhetsmnessig forsvarlig måte og at fartøy og mannskap er forberedt på den virkelighet som møter dem der. Det vil bli utstedt egne Polarkodesertifikat for fartøyene der fartøyskategorti, is-klasse og temperaturbegrensninger blir angitt.

M/S “Magne Viking” (ex. “Trans Bering” ((kun kort tid)), de innvidde av våre lesere er kjent med historikken omkring svenske Trans Atlantic og norske Viking Supply) er av VS 4622 CD design med isklasse 1A og levert fra Astilleros Zamakona i juli 2011. Søsterskipet “Brage Viking” gjennomgikk for øvrig i fjor høst en større ombygging i Singapore og har nå klasse 1A Super. Se video fra iskjøring her og video fra rig move her.

Ombord på “Magne Viking” møter vi kaptein Halvor Enoksen fra Tromsø. Han forteller til www.skipsrevyen.no at det har vært gjort et omfattende arbeid både fra landorganisasjonens side og ombord i skipet for å implementere Polarkoden. – Det er på alle måter positivt at det nå er internasjonale regler på plass for skipsoperasjoner i polare farvann, sier Enoksen. Sammen med den øvrige besetningen ombord venter han nå på nye oppdrag i spot markedet.

Fra Viking Supply Ships får vi opplyst at rederiets øvrige flåte vil tilpasses Polarkoden fortløpende. IR-direktør Morten Aggvin forklarer at rederiet har en overordnet strategi om å operere i arktisk og nærliggende områder. – Vi vil derfor tilpasse skipsdriften til det nye regelverket, sier han. – Fartøyene tilfredsstiller i utgangspunktet de fleste krav allerede, så for vår del handler det mye om prosedyrer og dokumentasjon. Vi har også utviklet et kursopplegg sammen med Universitetet i Kalmar hvor både vårt eget mannskap og eksterne klienter vil gå gjennom kurs som gjør at de oppfyller kravene til opplæring og kompetanse som finnes i Polarkoden.

Om Polarkoden

Polarkoden inneholder tilleggskrav til SOLAS og MARPOL for skip som skal operere innenfor bestemte geografiske grenser i Arktis og Antarktis. Grensene er nærmere beskrevet i koden, men ligger på 60 grader sør til polen og 60 grader nord til polen med noen unntak.

Turid Stemre som er senior rådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Avd. Internasjonalt miljø- og sikkerhetsarbeid, forteller at koden har en generell del, sikkerhetsdel og en miljødel. – Sikkerhetsdelen i  Polarkoden gir tilleggskrav til SOLAS og har som mål at skip som opererer i polområdene har samme sikkerhetsnivå som skip som opererer andre steder i verden, forklarer Stemre. – Dette er gjort ved å vurdere tilleggs risikomomenter i de omtalte områdene, sånn som havis, lave temperaturer og operasjoner i områder der det tar tid å få assistanse hvis noe skjer.

Koden skal sikre at skip som operer i Arktis og Antarktis er egnet for operasjon der, og at utstyret fungerer i de utfordrende omgivelsene. Eksempler på tilleggskrav er isforsterkning, vinteriseringstiltak og utvidede krav til stabilitet og redningsutstyr. – Ettersom forholdene innenfor de geografiske grensene ikke er like, tar koden hensyn til at det ikke er en «one size fits all» standard, poengterer hun.

Skipene som opererer der er inndelt i tre kategorier; A, B og C, der kategori A skip er skip som skal operere i tøffe isforhold og har flest tilleggskrav. Kategori B skip er skip som skal kunne operere i noe mindre tøffe isforhold og har noen færre tilleggskrav enn kategori A skip. Kategori C skip er skip som skal operere i forhold med lite eller ingen is og har færrest tilleggskrav. I tillegg har Polarkodens krav ulike innslagspunkter avhengig av for eksempel temperaturen skipene er tiltenkt å operere i.

Polarkoden krever at det skal utstedes et eget Polarsertifikat som vil inneholde operasjonsbegrensninger, bl.a. type is skipet kan operere i, nedre grense for operasjonstemperatur. Sertifikatet har en tilhørende operasjonsmanual med spesifikke prosedyrer for polare operasjoner og tilleggsinformasjon om skipets operasjonsbegrensninger.

Miljødelen i Polarkoden tar hensyn til at miljøet i polområdene er sårbart og har en lenger restitusjonstid og koden setter begrensinger i utslipp utover kravene i MARPOL.

Turid Stemre opplyser at koden gjelder for nye og eksisterende skip og fra 1. januar 2017. – Alle skip som omfattes av koden må være sertifisert i henhold til koden for å kunne operere i Arktis og/eller Antarktis, sier Stemre til slutt.

Tirsdag den 24. november 2015 ble Sjøfartsdirektoratets Turid Stemre hedret for sitt internasjonale arbeid under en middag i forbindelse med toppmøtet i International Maritime Organization (IMO). Stemre har lang fartstid som norsk delegasjonsleder til FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og nyter bred anerkjennelse for sitt arbeid. Hun har blant annet ledet arbeidsgruppene som jobbet frem Polarkoden og IGF-koden (Code of Safety for Ships using Gases or other Low flashpoint Fuels), og er valgt som viseformann i IMOs underkomite for skipsdesign og konstruksjon for 2016. Foto: USCG