Lasse Kristoffersen er CEO i Torvald Klaveness. Foto: Klaveness

Klaveness i tet på digitalisering

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Rederiaksjeselskapet Torvald Klaveness trekkes ofte frem når det snakkes om digitalisering og «big data». Skipsrevyen tok en prat med president og CEO Lasse Kristoffersen for å høre hvordan han styrer den innovative skuta.

Fra 2007-2011 ledet Lasse Kristoffersen Klaveness Maritime Logistics, der han var ansvarlig for eierskap og drift av spesialiserte skip, før han i september 2011 overtok roret som konsernsjef for Torvald Klaveness. Kristoffersen var den første direktøren utenfor familien. Han har bakgrunn fra DNV og en Master of Sciences i Naval Architecture and Marine Engineering fra NTNU. Han har en rekke styreverv på cv'en, som Vice President of the Board of Directors of the Norwegian Shipowners' Association (NSA), styremedlem i The European Community Shipowners' Associations (ECSA) og styremedlem i Ulstein Group.

Beskriv din vei til dagens stilling som konsernsjef.

– Etter at jeg ble ferdig på Marin Teknikk ved NTNU i 1995 begynte jeg i Det Norske Veritas (1996). Der var jeg i 11 år, begynte som risikoanalytiker innen olje og gass, før jeg etter hvert fikk ansvaret for å etablere konsulentavdelingen, Maritime Solutions. Avdelingen ble etter hvert utvidet, og det ble etablert kontorer i både London og Singapore. Når vi bestemte oss for å etablere en avdeling i New York tok jeg med meg familien, og bodde der i et par år før jeg kom tilbake til Norge og påtok meg rollen som prosjektleder for strategi for selskapets nye CEO. Det pågikk en større omstrukturering på dette tidspunktet, som førte meg inn i en ny rolle som sjef for industridivisjonen til DNV i Norge. Under et år etter at jeg startet i denne stillingen ble jeg headhuntet til en stilling i Klaveness. På det tidspunktet hadde jeg ingen store planer om å bytte jobb, men det var for fristende til å takke nei til med tanke på min bakgrunn og interesse for shipping. Min tanke på det tidspunktet var vel «it’s now or never».

Hvordan er din lederstil?

– Jeg vil karakterisere min lederstil som uformell og strategisk orientert. Jeg mener det er viktig å delegere og ha tillit til de rundt seg. Jeg er avhengig av å ha gode mennesker rundt meg. Flinke medarbeidere som er «hands-on» på sine fagfelt. Ellers håper jeg at jeg blir sett på som en visjonær.

Hva skjer i Klaveness i dag?

– Vi er midt i en betydelig endringsprosess, både i forhold til hvordan vi jobber og med tanke på hvordan vi arbeider opp mot kundene våre. Dette skyldes blant annet at vi har vært i veldig tunge markeder, men også at vi ser andre muligheter fremover enn de vi tradisjonelt har hatt. Vi tror at mulighetene for fremtiden vil oppstå rundt energi, energieffektivisering og overgangen til et lavfossil samfunn. I tillegg er vi veldig opptatt av nye teknologier, spesielt knyttet til digital teknologi, og hvordan dette gir muligheter for verdiskapning. Vi er noen få steg inn i en lang reise for å gripe de mulighetene. For oss er dette bare starten.

På hvilken måte omstiller Klaveness seg til den digitale fremtiden?

– Vi investerer 1-2 prosent av vår omsetning til våre digitale initiativ. Vi hentet inn et gründerteam med eksperter som skulle lære oss nye måter å jobbe på, og lære oss hvordan vi kan få verdi ut av teknologien. Vi ser et behov for at man må forstå hvordan man kan jobbe raskere, eksperimentere mer for å henge med. På bakgrunn av endret tankesett har vi også sluttet med budsjetter og har langsiktige ambisjoner, men kortsiktige planer som man lettere kan tilpasse. Når fremtiden er udefinert tror vi det er viktig å jobbe dynamisk. Vi har blant annet demoer hver 14. dag på våre digitale prosjekter for å se hva vi har produsert siste periode og hva vi skal jobbe med de neste fjorten dagene, og da er det viktig å definere korte milepæler. «Try a little, learn a lot» er vårt mantra, og det prøver vi så godt vi kan å etterleve i det daglige arbeidet.

Hva i næringen er det du brenner mest for akkurat nå?

– Først og fremst er det mulighetene som teknologi gir oss og, ikke minst, måten det vil kunne skape nye forretningsmodeller. Det er noe næringen trenger. Videre har vi en enorm oppgave foran oss, om å gjøre shipping mer klimavennlig/-nøytralt. For å kunne ta vår fair share av Paris-avtalen må vi frembringe betydelige innovasjoner. Jeg tror det er få som har tatt innover seg det enorme løftet som skal til.

Beskriv markedet Klaveness opererer i.

– Klaveness opererer i tørrbulk-, container- og i produkttankmarkedene. Tørrbulk hadde sitt historisk lavest nivå i 2016, og selv om det er tegn til bedring den siste tiden er det langt fra bra. Containermarkedet har vært i krise i minst 5 år, og er fremdeles på kritisk lave nivåer. Tankmarkedet på sin side var bra inntil i fjor, men har svekket seg siden den gang. Vi kan dermed ikke basere oss på å bli reddet av markedene, men jobber hardt for å skape resultatene selv.

Hvor mye er du som leder engasjert i markedsanalyse og teknologiutvikling?

– Jeg er veldig engasjert i teknologiutvikling både fordi det er viktig og fordi det er noe som interesser meg. Ville nok sagt at jeg er ganske hands-on i våre prosjekter der. Når det gjelder markedsutvikling følger jeg med, men det er andre i selskapet som har mer detaljkunnskap om det enn meg. For meg er det viktigste heller det overordnede langsiktige bilde når det gjelder markedet. Selskapet lever av å forstå markedet i det korte bilde, og det har vi eksperter på.

Kan du utdype noe om kommende skipstyper innenfor de segment Klaveness opererer i?

– Generelt så er vi på et spor hvor det kun skjer marginale endringer for hver skipsgenerasjon som blir produsert. De blir litt bedre for hvert tiår i forhold til fuel effektivitet, men det skjer generelt svært lite substansiell utvikling på skipssiden. Klaveness jobber med nye skipskonsepter for å øke utnyttelsen i større grad, men om man ser tilbake på de siste tredve årene i bulkskip så er den reelle utviklingen marginal om man ser bort fra at skipene er blitt litt større og dermed litt mer energieffektive per tonnmil.

– Jeg tror man må tenke fundamentalt annerledes, både i forhold til hvordan man setter opp tradingsystemer og hvilken energi man tar i bruk på skipene. Den hastigheten man har vært vitne til på utviklingssiden de siste tredve årene vil ikke bidra til å løse de langsiktige utfordringene. Man har i shipping klart på fantastisk vis å sikre økt verdenshandel, men det er ingen tvil om det har gått på bekostning av klima.