Fedje VTS. Foto:Kystverket.

Nye radarer til Fedje VTS – et tilbakeslag for sjøsikkerheten, slår vi fast

Kystverket setter kravspesifikasjonene slik at beste løsning ikke blir valgt – et tilbakeslag for sjøsikkerheten, slår vi fast.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Bakgrunnen for denne bastante overskriften utleder vi av Kystverkets egen kravspesifikasjon vedrørende oppgradering av Fedje VTS, publisert av Kystverkets hovedkontor 24. juli 2009.
Se artikkel på Kystverkets nettsider og artikkelen "Ny radar til Fedje trafikksentral" publisert 21.12.09
Av anbudspapirene fremgår det – kategorisk – at alternative tilbud ikke vil bli tatt i betraktning. Konkret innebærer det at en radartilbyder som overgår kravspesifikasjonene ikke vil bli vurdert, selv om anskaffelseskostnaden ikke er høyere enn for et radarsett med dårligere funksjonell ytelse, men som innfrir spesifikasjonen.
Radarutrustingen ved Fedje VTS er et viktig arbeidsredskap som skal sikre operatøren et best mulig bilde av hva som skjer i området – til beste for skip, besetning og det ytre miljø. Altså redde liv og verdier, og begrense følgeskader som f.eks. oljesøl.
Ekskluderende kravspesifikasjon
Kystverket har i forbindelse med radaroppgraderingen på Fedje VTS spesifisert den nye radaren på følgende måte; .... Log/Lin amplifier, PRF 400-4400 HZ, antennerotasjon 2-20 rpm.
I det vell av radarsystemer som er tilgjengelig på markedet, er det kun én leverandørs komponenter som innfrir kravet. Selvsagt kan de andre anbyderne implementere denne komponenten i sitt system, men den tekniske løsningen er like fullt tuftet på begrensningene i én leverandørs teknologi. Og det er ikke nødvendigvis denne løsningen som er den optimale.
For det første: Log/Lin amplifier. Kombinasjonen av disse er det stort sett bare én leverandør som tilbyr som standard – så hvorfor velger Kystverket akkurat denne formuleringen?
Igjen – hvorfor velger Kystverket formuleringer som ekskluderer mange moderne løsninger? Må storsamfunnet frykte at Kystverkets strategi sorterer bort teknologiske løsninger som langt overgår det foreskrevne, og dermed teknikk med tilleggsfunksjoner som vil være avgjørende for sikker forseiling og minisering av skadevirkningene ved utslipp av f.eks. olje til sjø? Kombinasjonen LOG på kort avstand, fulgt av LIN på større avstand, tilhører primært 1970-årenes analoge radarsystemer.
For det andre: PRF 400-4400 HZ. Puls repitisjons frekvens på mellom 400 og 4400. Her må vi få spørre om Kystverket mener at dette er en reell kvalitetssikring av radaren? På markedet i dag er det nemlig tilgjengelig radarer som ikke sender ut enkeltpulser med faste mellomrom (PRF). Ja, det finnes sågar radarer med helt fantastisk detaljerte bilder med langt lavere PRF. Moderne radarsett har bare behov for å sende ut enkeltpulser innenfor bestemte grenseverdier hvis eller når de skal aktivisere og detektere radar nødtranspondere (SART) eller radarfyr (RACON).
For det tredje: Rotasjon på 2-20 er et naturlig leie for en 18 fots antenne. Men dette nivået sikrer ikke optimal funksjonalitet. Det er det andre løsninger med opptil 120 runder som gjør, pluss at man ekskluderer moderne radarer med stillestående antenne, fasestyrte antenner – phased array.
Et eksempel: Av spec’en fremgår det blant annet at radaren skal se en båt som er 20 meter lang på 6 nm i 10 mm nedbør. Strengt tatt burde man vel oppgitt et mål i refleksjonsflate som faglig heter RCS, og som tar hensyn til at styrken på radarekko blant annet er avhengig av båtens konstruksjon, konstruksjonsmaterialet og relativ kurs.
Tatt i betraktning det nærmeste trafikkmønster og den nærmeste topografi som Fedje VTS skal overvåke, burde det være et selvfølgelig kriterium at man også kan overvåke annen trafikk ut til 6 nm, f.eks. en skyss-/ambulansebåt på 15 meter i 30 knop i dårlig vær, så vel som inne i en fjordarm.
Så hvorfor ikke spesifisere et radaropplegg som tilfredsstiller også dette behovet? Og når vi først er inne på det; hva med mann over bord-situasjoner, redningsaksjoner m.m.? Det er nemlig tilgjengelig systemer som i tillegg til den radarbildekvalitet Kystverket søker, effektivt også viser detaljene i slike hendelser. Hva med å la operatørene på Fedje VTS bistå f.eks. Rogaland Radio i SAR-operasjoner. Det finnes systemer hvor en pilot engasjert i en SAR-situasjon vil kunne fly med Iphone’en på kneet og se seg selv og den forulykkede i telefonens display. Hvorfor definerer Kystverket radarspec’en så detaljert (og gammeldags) at man eliminerer en rekke tilleggsfunksjoner i et moderne radarsystem?
Og nok et paradoks; Hvorfor plasseres to av tre nye radarhoder i Indre skipsled, når det som Kystverket oppgir som interessant skal skje fra den ytre kystlinjen og ut til 6 nm?
Hviler seg på IALA-standarden
Kystverket ønsket våre spørsmål vedrørende radaranskaffelsen skriftlig, og velger å svare kun skriftlig.
På vårt spørsmål om hvorfor Kystverket ikke stiller funksjonelle krav til radarens ytelse fremfor å definere et sett med begrensende krav, fikk vi følgende svar:
– Vi bygger kravspesifikasjonen på IALA standard og Kystverket forutsetter at industrien har tilpasset seg kravene, svarer Malin Dreijer, Kystverkets kontaktpunkt vedrørende anskaffelsen.
– Jammen kjære vakre vene, dette er jo et “God dag mann økseskaft”-svar! Det avslører jo akkurat det vi frykter, nemlig at Kystverket ikke ser poenget om at IALA standaren ikke er god nok. Og “at industrien har tilpasset seg kravene” – åh jøye; industrien som helhet har vel passert dette nivået for mange år siden!
For det første er jo svaret fra Kystverket i direkte motstrid til ellers anerkjente prinsipper for slike anskaffelser, nemlig at oppdragsgiver stiller funksjonelle krav. For det andre er IALA-standarden forlengst passé – utdatert, forbikjørt av moderne teknologi. Har ikke Kystverket kompetanse som evner å erkjenne dette?
Den som blir skadelidende er Storsamfunnet med sitt behov om sikker forseiling understøttet av den beste teknologi tilgjengelig. For den skipbrudne og det havarte fartøy er det en fattig trøst at teknologi som kan detektere sjømannen i havsnød er tilgjengelig, det er bare det at Kystverket velger ikke å vurdere slike alternativer!
Skeptisk ekspertise
Vi har blant andre vært i kontakt med pensjonert kommandørkaptein Øyvind Garvik som regnes som en av Norges fremste radareksperter. Han bekrefter at man bør stille funksjonelle krav til radarens yteevne, og ikke følge den praksis som Kystverket gjør. – Etter initiativ og langvarig påtrykk fra det norske Sjøfartsdirektoratet, har jo IMO gått bort fra denne type krav, altså det å stille krav til parametre. Nå stilles det funksjonelle krav, forteller han.
– Skal man sikre seg de beste ytelsene kan man ikke låse seg i en strengt definert kravspesifikasjon, poengterer han. Kommandørkaptein Garvik er også undrende til Kystverkets bruk av en gammelmodig IALA-standard som hjemmel for dagens radaranskaffelse. – Kan det tyde på at Kystverket ikke innehar tilstrekkelig kompetanse s

elv og derfor “gjemmer seg bak” IALA, undrer han. I så fall bør Kystverket ta kontakt med Sjøforsvaret eller Forsvarets forskningsinstitutt som har gjennomført prøver med flere av de nyere radarteknologiene.

– Vi mer enn undrer!

Kommentar:
Kystverket bryter med de grunnleggende prinsippene om offentlige anskaffelser
Fra Kystverkets side forsvarer man en standard som etter alle solemerker ikke er tilpasset moderne radarteknologi. Og på denne basis ender Kystverket opp med kun én tilbyder.

Altså – standarden Kystverket støtter seg til virker konkurransevridende og den ekskluderer tilgjengelig state-of-the-art teknologi. Etter vårt skjønn bryter den dermed med de grunnleggende prinsippene som skal ligge til grunn for alle offentlige anskaffelser. Hele innkjøpsprosessen er slett ivaretatt av Kystverket.
Norske sjøfartsmyndigheter har ved en rekke anledninger gått i bresjen internasjonalt for å gjøre skipsfarten sikrere. Kystverket som SDs faginstans inntar derimot en passiv rolle og ser det tydeligvis ikke som viktig å evaluere den standard som IALA her representerer.
Hverken for Kystverket, operatørene på Fedje VTS eller Storsamfunnet kan dette være tilfredsstillende. Sagt med rene ord: Det er ikke akseptabelt at Kystverket benytter en utrangert innkjøpspraksis og ikke søker beste teknologi tilgjengelig når man anskaffer nye radarer til Fedje VTS. Dette er tross alt en radaranskaffelse som skal overvåke et travelt og sårbart seilingsområde i minst 20 år fremover.
abs