Klimaendringene – en trussel mot skipsfarten

JAN I. ELIASSEN
Haugesund
I tillegg ser Akselsen for seg redusert lasteevne på skipene, og vanskeligere bergningsarbeid etter havarier og vanskeligere opprenskning. Han sa klimaendringene også kan føre med seg at organismer i havene lettere blir spredd.
Hans spådommer om at skipsfarten får mange nye problemer å hanskes med, er i første rekke knyttet til åpning av ny seilingskorridor mellom Europa og Asia når et varmere klima sørger for is-smelting og dermed åpning av nordområdene for skipsfarten. Han viste til en klimaprognose som spår at det vil bli mulig å seile den nordligere ruten tre til seks måneder per år i 2080 og at det vil bli isfrie somre i 2040.
Den nordlige sjøruten er 45 prosent kortere enn gjennom Suezkanalen.
Akselsen benyttet også anledning til på politisk vis å skryte av at Sjøfartsdirektoratet har som mål å være verdens beste, og at direktoratet er veldige gode...
Som dokumentasjon for sine påstander slo han fast at Den europeiske havnestatskontrollen har som mål å kontrollere 25 prosent av skipsanløpene, mens man her i Norge har kommet opp i en andel på 34 prosent.
Miljøvernminister Erik Solheim slo fast at en åpning av nordområdene nødvendigvis vil medføre restriksjoner for skipsfarten i disse ømfintlige havområdene.
– Her må det være like vilkår for all internasjonal skipsfart, og ikke flaggstatens egne regler. For å hindre skadelige utslipp fra skipsfarten, både i nord og andre områder, ser Solheim for seg et globalt kvotesystem hvor industriland betaler inn midler som ulandsskipsfarten får tildelt deler av.
– Norge må bli en pådriver og ha en lederrolle i dette arbeidet. Løsningen kommer, men om det tar ett år eller fem år, eller lengre tid, ja så er jeg sikker på at den kommer.
Solheim sa at selv om skipsfarten forurenser, så er forurensningen liten i forhold til transportert mengde gods.
– Som eksempler på skipsfartens forurensning, fortalte Solheim at verdens skipsfart slipper ut like mye som hele Tyskland. Norsk skipsfart slipper ut nesten like mye som det øvrige Norge, så her er mye å ta tak i, mente miljøvernstatsråden.
Han rettet dessuten en advarende pekefinger til norsk skipsfartsnæring:
– Hvis rederne tror at de slipper lettere unna pålegg og bestemmelser ved å flagge ut skipene til andre lands registre, tar de feil.
– Det er utenkelig at norskeide skip under andre lands flagg skal slippe lettere med andre forpliktelser enn norskflaggede skip. For øvrig skrøt han over norsk skipsfartsnærings store vilje til å skaffe skip til eventuell evakuering av folk fra Haiti etter katastrofen der.
– Vi fikk henvendelser fra USA g FN om å stille skip til rådighet, og norske rederier stilte opp. Selv om det ikke ble bruk for skipene var holdningen blant norske rederier strålende, sa Solheim i sitt foredrag på Haugesundskonferansen.