- Vi er dødsdømt

S/S «Lady Mack» (bildet) er et av fire seilskip i cruiseflåten til Trollcruise. Rederiet har også fjordbåten MS «Festival»,   S/Y «Johanne Marie», og S/S «Vollan». Alle er tvunget til kai av myndighetenes koronatiltak.

Smittetiltakene har gjort det umulig å drive fjordcruise i Oslofjorden med veteranbåtene til Trollcruise. Samtidig som båtene tvinges til kai, bestemte myndighetene at tiltakspakkene som ble opprettet for å tre støttende til for selskapene som fikk utfordringer som en følge av smitteverntiltakene under pandemien, ikke måtte ha hatt underskudd i det foregående år.

De virksomhetene anså myndighetene ikke lenger som liv laga, og mistet også retten til å kunne få tilgang på støtte. For Trollcruise slår dette svært urettferdig ut. Selskapet har holdt koken i 35 år med årlige millionoverskudd. Hvert femte år klasser selskapet skipene sine. Det medfører normalt så store kostnader at selskapet i klasseårene går med underskudd. Dette året traff myndighetene når de skulle avgjøre hvilke selskaper som skulle få støtte under pandemien som en følge av myndighetenes strenge tiltak. Resultatet for Trollcruise er at myndighetene struper både virksomheten og muligheten for støtte.  

- Vi er dødsdømt

- Vi er dødsdømt, sier Kversøy. Ikke får vi mulighet til å drive og ikke får vi mulighet til å få støtte. Hvis du spør Oslo Havnevesen så kan de bekrefte at vi alltid i alle år har betalt våre fakturaer på forfallsdato. Da jeg søkte Oslo kommune om reduksjon av havneavgiften i den situasjonen vi er i så fikk vi avslag. Imidlertid fikk vi en forhøyet faktura på søppeltømming på 47.000 kroner. Og det etter at vi ikke har hatt drift, ikke kastet noe søppel og de har fjernet søppelcontainerne, sukker Kversøy. 

- Jeg gikk til en advokat for å høre om han kunne hjelpe oss med å se på mulighetene for å melde oppbud, men vi har ingen gjeld. Som Vestlending så er det èn ting som vi er livredde for, og det er å ha gjeld. Selskapet er gjeldfritt, men ikke har vi råd til å drive, og ikke har vi råd til å slutte, for hva skal vi gjøre med båtene? undrer Kversøy. 

Hvert femte år må skipene klasses. Det medfører normalt store kostnader. Inspektørene ser ikke forskjell på om det er en veteranbåt eller et moderne skip.

- Vi må skifte ut hver rusten nagle i treverket. Trollcruise har ikke tjent ett øre på to år, men avgiftene løper.

Skal han ha ungdommer til å hjelpe seg om bord må de ha sikkerhetskurs.

- Tidligere kunne vi lære dem opp selv. De fikk erfaring og praksis. Nå får de bare teori, og det koster mye mer og er dårligere, sier Kversøy.  

Trollcruise har 700 passasjerplasser til sammen på alle skipene. Bare kursingen av mannskap og ungdommer som skal til for å betjene dem koster flere hundre tusen.

Trår til for å redde livsverket

Kversøy har ikke lenger råd til ansatte. Nå har den pensjonerte kapteinen igjen måttet trå til i den daglige driften av selskapet for å redde stumpene.

- Jeg kjemper som en løve for å redde selskapet. Jeg føler at vi ligger på Rikshospitalet, men jeg nekter å gi meg.

Nå kjemper han for livsverket og cruiserederiet, og håper at noen politikere eller byråkrater kan våkne hos myndighetene og se på denne saken en gang til. For slik det er i dag slår regelverket for støtteberettigede bedrifter under pandemien svært uheldig ut for seriøse virksomheter som har drevet godt i alle år, selv om det tilfeldigvis var underskudd det året myndighetene valgte som sitt kontrollpunkt for selskaper som skulle få støtte eller ei. 

- Myndighetene overprøver dermed revisor som har godtgjordt at det er grunnlag for videre drift, mens myndighetene hevder at vi ikke lenger er liv laga. Det blir umulig å drive cruise med veteranskip i Oslofjorden under slike forhold. Vil de virkelig ta livet av oss? undrer Kversøy.

- Jeg så en komiker som fikk millionbeløp i pandemistøtte, de bevilget 35 millioner til festivaler i Oslo. Vi har drevet veteranbåtene i Oslo havn som turistattraksjon og levende kystkultur i 35 år og vi får ingenting! avslutter Kversøy.