Direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande Foto: Helge Martin Markussen

-Sjøfartsdirektoratet er passive

Norsk Sjøoffisersforbund anklager Sjøfartsdirektoratet for å være passive i fergesikkerhetssaken. - Slik det er nå, så får næringen diktere betingelsene på fergene, sier Hans Sande.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en rapport fra Norsk Sjøoffisersforbund, Sjømannsforbundet og LO, denne uken, kommer det frem at bare tre av ti fergeansatte sier at funksjonshemmede kan regne med å få hjelp i en krisesituasjon på sjøen.

I februar i fjor sendte Norsk Sjøoffisersforbund en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet der de forteller at kapteiner om bord på innenriksferger er bekymret for at rederier benytter matroslærlinger i verdiskapningsåret, på bekostning av faglærte matroser.

Sjøfartsdirektoratet svarte på rapporten med uttale at “Norske ferjer har høy teknisk standard, kompetent mannskap og rederier som tar sikkerhet på alvor.”

Sterk kontrast

Det står i sterk kontrast til hvordan de ansatte opplever hverdagen om bord ifølge Sjøoffisersforbundet.

-  Å si at skipet er bemannet med kvalifisert mannskap er feil. Det er totalt styrt av næringen, hevder direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, overfor Skipsrevyen.

I februar 2018 sendte Norsk Sjøoffisersforbund en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, der det ble påpekt at besetningen om bord på fergene hadde lavere kompetanse enn tidligere.

I brevet skriver de at man i flere tilfeller har sett at rederiene har valgt å erstatte matroser med lettmatroser. Det hevdes også at man må ha inndekning på kostnader som påløper ved at de er pålagt å ta om bord lærlinger.

- I slike tilfeller vil man erstatte et erfarent besetningsmedlem med et uerfarent, med de konsekvenser det vil få for drift og sikkerhet, skriver forbundet.

Videre hevder de at det på enkelte fartøyer det bare en matros og man kan risikere at man står uten fagarbeidere på dekk blant den underordnede besetningen.

Fungerende direktør for Avdeling fartøy og sjøfolk i sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes Foto: Sjøfartsdirektoratet

Rederienes ansvar

- Underordnet dekksbesetning benyttes oftest i beredskapssituasjoner til brannbekjempelse, operasjon av MOB båter mm. Det er vitalt at det er erfaringsbasert kompetanse på fagarbeidernivå som ivaretar disse funksjonene, heter det i bekymringsmeldingen. .

- Det er rederiene selv som har ansvar for at fartøyene deres er rett bemannet i forhold til oppgavene om bord. Før rederiet sender en søknad om bemanning av den enkelte ferjen til direktoratet, skal bemanningen ha blitt drøftet med de tillitsvalgte, uttalte Håvard Gåseidnes, som er fungerende direktør for Avdeling fartøy og sjøfolk i direktoratet til Skipsrevyen i forbindelse med rapporten.

Hans Sande i Sjøoffisersforbundet anklager direktoratet for å være passive, og godta alt.

- Rederiet skal blant annet gjøre risikovurderinger i forbindelse med bemanning om bord. Men Sjøfartsdirektoratet ber ikke om å få  se hva som er gjort. Det eneste de skal ha er en evakueringsanalyse om hvordan de skal kunne tømme båten i løpet av 60 minutter. Men ikke noe om risikoen for å nedbemanne. Og det er til syvende og sist Sjøfartsdirektoratet som godkjenner bemanningen, sier Sande. - Men slik det er nå så får næringen diktere betingelsene på fergene, understreker han.