Nyutviklinger fra Japans skipsbyggingsindustri

320.000 dwt med UIT
Mitsui Engineering & Shipbuilding har levert «Brasil Maru», en Very Large Ore Carrier, som er skreddersydd for en verden der jernmalm er blitt en av de mest etterspurte commodities. Mens malm i lange perioder har vært betraktet som en “dirt cheap” vare, har etterspørselen ført til årlige prisøkninger på 65% for 2008/09 fra 1. april, 9,5% for 2007/08, 19% for 2006/07 og 71,5% for 2005/06. Man må tilbake til 2002/03 for å finne prisreduksjon, og da med beskjedne 2,4%.
Shipping har således kunnet ri på bølgen, for selv med rekordhøye frakter inkorporeres de med letthet inn i levert pris for malmen. I hvert fall frem til nå.
Men tilbake til oppfinnelsen. UIT står for ultrasonic impact treatment, og denne type behandling av skroget er her utført for første gang innen skipsbyggingsindustrien. Gjennomføringen har skjedd i samarbeid med Nippon Steel Corporation. Det er gjort for å avhjelpe problemet med “fatigue strength” (materialtretthet) på kritiske deler av skipsskroget.
I dagens verden er det vel ikke overraskende at skipets bunkers tanker har dobbel hud i tilfelle uhell. Skipet har fortøyningsutstyr som kreves ved lastehavner i Brasil, kan møte air-draft restriksjoner i Australia og kan laste/losse i flere havner (dette er vel ikke noe nytt?).
Hovedmaskineriet på det 340 meter lange skipet er en Mitsui-MAN B&W 7S80MC-C motor som oppfyller IMOs krav til gassutslipp og er utviklet med tanke på bunkersbesparelse. Oljetilførselssystemet er elektronisk kontrollert. Ytelsen er 23.640 kW ved 66 rpm, og service fart for denne sværingen er ca. 15 knop. Skipets dwt er 327.180 med draft 21,13 meter fullastet.
Hva er en Power max?
Man skulle umiddelbart kunne assosiere uttrykket med maskineriytelse, men det er ikke det Namura Shipbuilding tenker på, men maksimum størrelse skip for transport av kull til kraftverkene i Japan. Skipets “mellomstørrelse” får en ogå til å tenke på hva som blir den nye Panamaxen etter 2014, men her har ikke det kriteriet vært i forgrunnen.
Det viktige for dette designet er å få mest mulig last på lavt dypgående (shallow-drafted), og derav følger en dwt på 93.492 på 14,2 meter draft, som er samme som moderne 80.000 dwt Panamaxer. Så blir bredden på skipet deretter, 38 meter.
Skipet, «Houyo», har bare seks rom og er bygget med doble sider for bunkers tankene. Videre er skipet utstyrt med Namura flow Control Fin (NCF) og høyeffektiv propell for å forbedre fremdriften og spare bunkersolje.
Maskineriet er en MAN B&W 6S60MC (Mark 6) på 12.240 kW v/105 rpm som gir service fart på ca. 15 knop.
LNG carrier for Sakhalin
Mitsubishi Heavy Industries har levert MOSS-type LNG carrier «Grand Elena» til NYK-SCF LNG Shipping No. 1, som er et japansk/russisk samarbeid mellom NYK og Sovcomflot for transport av LNG fra Prigorodnoye Sea Port terminalen på Sakhalin øyen. Skipet ble overtatt 31. oktober 2007, og søsterskipet «Grand Aniva» skal leveres i 2008.
Når Sakhalin II kommer i gang for fullt, blir det snakk om eksport av 9,6 millioner tonn med LNG og 8 millioner tonn med råolje.
«Grand Elena» har kubikk på 145.580 m3 og har isklasse for operasjon i temperaturer ned til minus 25º C. Notasjonene er LR 1B FS (Hull) og Russian Maritime Register LU2 (Propeller and shaft). Brovingene er innelukket, og arbeidsområder er oppvarmet. En egen type maling er anvendt. Skrogkonstruksjonen er forøvrig fremkommet etter grundige analyser, fremheves det.
LNG-carrier’en har en største lengde på 288 m, bredde 49 m, dybde 26,8 m og design draft på 11,25 m. GT er 122.239.
Fremdriftsmaskineriet består av en marine steam turbine med ytelse 23.600 kW v/80 rpm. Service speed er ca. 19,5 knop.