Norge vertskap for «Øvelse skyggeflåte»

«Øvelse skyggeflåte» var imidlertid kun teoretisk og foregikk på land, som en diskusjonsøvelse. 

Målet var å løfte problemstillingen, styrke samarbeid mellom landene og avklare hvilke ressurser hver nasjon kan bidra med dersom et såkalt skyggeflåteskip havarerer. 

Utfordrer sikkerhet og samarbeid 

Tallet på antall skip som regnes å være del av skyggeflåten er uklart og varierer fra 600 til 1400 fartøy, men rapporteres å være økende. Et skip faller inn i denne kategorien når det opererer utenfor de allment aksepterte ordninger, de har ofte uklart eierskap, forsikring og usikker standard. 

De bytter også gjerne flaggstat ofte og noen seiler under falskt flagg. Det har vært eksempler på manipulering av AIS-signalene for å skjule fartøyets posisjon eller seilaser.

- Skyggeflåten utgjør en økt risiko for både miljøet og sikkerheten til havs, samtidig som den bidrar til å finansiere Russlands ulovlige krigføring. Regjeringen ser alvorlig på skyggeflåten. Det er viktig at vi øver med våre naboer, slik at vi er godt rustet til å håndtere uforutsette hendelser i våre farvann og nordområdene, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. 

Trafikkerer norske farvann 

Kystverket har registrert 409 seilaser i transitt langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge med tankskip fra januar til september i år. I hovedsak frakter de olje fra Murmansk-området og gass (LNG) fra anlegg lenger øst i Russland. Av disse er 177 seilaser med fartøy som frakter råolje, og gjennomsnittsalderen på disse skipene er 16 år. 

140 av disse seilasene ble gjennomført med fartøy som er på EUs sanksjonsliste.

- Vi vurderer at slike seilaser gir økt sannsynlighet for ulykker fordi det er usikkerhet knyttet til fartøyenes tekniske eller operasjonelle tilstand, sier Arve Dimmen, direktør for Navigasjonsteknologi og maritime tjenester i Kystverket.

Dersom et av disse skipene havarerer så representerer de raskt både et miljø- og sikkerhetsproblem for et eller flere land i Europa.