Havnespy som vokser på tare og kveler organismene som vanligvis vokser på tarestilken. Her fra havna i Haugesund

Havnespy funnet i Bergen havn

Havnespy fortsetter å spre seg nordover, viser ny kartlegging. Havnespy-DNA er nå også funnet i Bergen havn og områdene rundt.

Publisert

– Havnespy har tidligere ikke blitt funnet nord for Sognefjorden. Denne undersøkelsen viser funn av havnespy-DNA i tre vannprøver fra Florø og to fra Måløy. Dette er en sterk indikasjon på at arten nå også er etablert i disse havnene, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en pressemelding.

Havnespy er en fremmed art som opprinnelig kommer fra Japan, og har spedt seg via skipstrafikk. Arten vokser som et teppe på havbunnen, og tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. 251 vannprøver er nå samlet inn og analysert for havnespy-DNA, langs hele norskekysten fra Trondheimsfjorden i nord til utløpet av Oslofjorden i sør. Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort kartleggingen, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Mulig å redusere negative konsekvenser

Foruten de nye funnene i havner nord for Sognefjorden, ble havnespy-DNA for første gang funnet i Bergen havn, og på Sotra og Stord. Havnespy-DNA ble ikke oppdaget i andre fylker enn Vestland og Rogaland. I Rogaland ble det kun funnet havnespy på steder man fra før visste at den fremmede arten har etablert seg. Havnespy ble påvist for første gang i Norge i Engøysundet i Stavanger i november 2020.

– Vi er bekymret over at havnespy sprer seg nordover. Samtidig ser det ut til at spredningen først og fremst skjer via skips- og båttrafikk, og særlig fra båter og installasjoner som først har ligget i ro en lengre periode. Det gjør det mulig å sette inn tiltak for å bremse og hindre spredningen, og forhåpentligvis redusere de negative konsekvensene arten har for naturmangfold og marine næringer, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ingen havnespy-funn i Oslofjorden

I 2022 ble havnespy funnet på Kosterøyene i Sverige, like ved utløpet av Oslofjorden.

– Fordi havnespy har etablert seg på svensk side like utenfor Oslofjorden har vi brukt ekstra ressurser på å lete i Oslofjorden. Det ble tatt flere prøver i området, men heldigvis viste ingen av disse funn av havnespy i Oslofjorden, sier Ellen Hambro.

For å følge utviklingen i Oslofjorden gir Miljødirektoratet tilskudd til at Oslofjordens Friluftsråd i samarbeid med Havforskningsinstituttet lærer opp dykkere og piloter av undervannskamaraer. De skal gjennomføre kartlegginger i havner og områder der det er størst sannsynlighet for at arten kan etablere seg.

Båteiere bes om å følge med

Båtsesongen er nå straks i gang for fullt, og det er svært viktig at alle som ferdes i områder med havnespy er observante og gjør tiltak for å hindre videre spredning. Det viktigste man kan gjøre for å hindre spredning av havnespy er å sjekke båten sin og annet utstyr jevnlig, og rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen over lengre tid. Havnespy dør ved uttørking i løpet av én uke, eller ved kontakt med ferskvann i minst seks timer.

Alle aktører som driver skipsfart eller gjennomfører prosjekter i sjø som kan føre til spredning av havnespy, har i henhold til Naturmangfoldloven en aktsomhetsplikt. Dette innebærer at de må gjøre tiltak for å hindre spredning av havnespy.

For å forsøke å hindre innførsler av nye fremmede og skadelige arter til Norge koordinerer Sjøfartsdirektoratet Norges innspill til en pågående revisjon av internasjonale retningslinjer for begroing på skip. De har fått i oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet å se på hvordan retningslinjene kan tas inn i norsk regelverk.