De maritime bedriftene i Møre og Romsdal fortsetter å vokse.
Bildet er ment som illustrasjon
Utstyrsleverandørene størst i Møre
De maritime selskapene i Møre og Romsdal omsatte for 91 milliarder kroner i 2025. Det er en økning på 7 prosent og det fjerde året på rad med vekst. Sysselsettingen økte med nær 4 prosent, til 16.000 ansatte.
Det viser en ny analyse fra Menon Economics, som i elleve år på rad analysert konkurransekraften i GCE Blue Maritime-klyngen, basert på sentrale økonomiske nøkkeltall.
Utviklingen måles både i absolutte tall og sammenlignes med resten av den maritime næringen i Norge og med internasjonale konkurrenter.
Rangeringen mellom de fire gruppene i den maritime klyngen endret seg i løpet av året. Utstyrsleverandørene gikk forbi både rederiene og tjenesteleverandørene og ble den største gruppen i regionen.
De fire gruppene er nå omtrent like store, og står hver for mellom 22 og 27 prosent av klyngens samlede omsetning. Dette er ikke unikt for 2025.
De fire gruppene har utviklet seg bemerkelsesverdig likt når det gjelder omsetning de siste 20 årene.
Ingen annen maritim region i Norge har den samme balansen mellom rederier, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenesteleverandører. Det illustrerer ifølge rapporten den langsiktige kontinuiteten og bredden i den maritime klyngen på Møre.
Selskapene forventer fortsatt vekst fremover. Samlet omsetning er ventet å nå 95 milliarder kroner i 2026 og 104 milliarder i 2027. Samtidig ventes sysselsettingen å passere 17.000.
Verdiskapingen fortsetter å øke
Verdiskapingen i de maritime selskapene i regionen nådde 31,1 milliarder kroner i 2025. Møre og Romsdal står dermed for 13,1 prosent av verdiskapingen i norsk maritim næring.
Det er to og en halv ganger regionens andel av Norges befolkning. Posisjonen er særlig sterk innen skipsbygging, der Møre og Romsdal står for en tredjedel av verdiskapingen ved norske verft.
Arbeidsproduktiviteten nådde 1,94 millioner kroner per ansatt. Det er det høyeste nivået siden 2014 og klart over gjennomsnittet for norske virksomheter utenom olje- og gassnæringen.
Lønnsomheten falt
Lønnsomheten gikk imidlertid tilbake i 2025. Driftsmarginen for hele klyngen var 7,6 prosent, ned fra 13 prosent i 2023.
Det meste av nedgangen kom fra rederiene, der driftsmarginen falt fra 37 til 18 prosent i samme periode.
Utstyrsleverandørene utviklet seg i motsatt retning. De forbedret marginene for tredje år på rad og nådde det høyeste nivået siden 2016.
Tjenesteleverandørene hadde stabile marginer, mens verftene hadde en driftsmargin nær null.
Undersøkelsen viser samtidig et mer delt syn på utviklingen i 2026. Andelen selskaper som forventer betydelig bedre lønnsomhet, økte fra 4 til 19 prosent. Samtidig steg andelen som forventer svakere lønnsomhet, fra 20 til 34 prosent. Det er den høyeste andelen siden 2020.
Dette er særlig tydelig blant utstyrsleverandørene, som er omtrent jevnt delt i synet på utviklingen. Dette skjer etter tre år på rad med forbedrede marginer.
Økte kostnader på innsatsfaktorer er fortsatt den mest rapporterte negative drivkraften, mens markedsutviklingen er den viktigste positive faktoren.
Eksporten utgjør fortsatt nær to tredeler
Eksportandelen for hele klyngen er beregnet til 63 prosent i 2026.
Europa er fortsatt det største markedet og står for 54 prosent av eksportinntektene. Det er imidlertid ned fra 61 prosent året før.
USA og Kina er nå henholdsvis det nest største og tredje største enkeltmarkedet, med 12 og 11 prosent av eksportinntektene.
De asiatiske markedene samlet står for 26 prosent, opp fra 24 prosent.
Det er betydelige forskjeller mellom de fire gruppene. Utstyrsleverandørene har den mest diversifiserte eksportprofilen. En fjerdedel av eksportinntektene kommer fra EU/EØS, mens ytterligere en fjerdedel kommer fra Kina.
Rederiene henter på sin side mer enn to tredeler av eksportinntektene fra Europa.
Havvind og olje og gass fortsatt størst
Fordelingen av omsetningen på ulike markedssegmenter blant verft, utstyrsleverandører og tjenesteleverandører er omtrent den samme som året før.
Havvind er fortsatt det største enkeltsegmentet og står for 19 prosent av den samlede omsetningen. Deretter følger olje og gass med 18 prosent.
Deepsea- og shortsea-frakt står samlet for 13 prosent, med deepsea som den største av de to.
Passasjersegmentene står samlet for 12 prosent, mens forsvar og beredskap utgjør 4 prosent. Det er bare marginalt høyere enn fjorårets 3 prosent.
Andre maritime aktiviteter står for 13 prosent. Her inngår blant annet spesialiserte fartøy som kabelleggingsfartøy, fartøy for havenergiprosjekter og forskningsfartøy. Disse er særlig viktige for verftene.
Forsvar blir strategisk viktig
Forsvar representerer en voksende markedsmulighet for den maritime klyngen, blant annet etter beslutningen om å anskaffe britiske Type 26-fregatter og planene om å kjøpe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret og Kystvakten.
Menon har beregnet at bygging og vedlikehold av disse fartøyene ved norske verft kan gi inntil 85 milliarder kroner i verdiskaping og 56.000 årsverk. Møre og Romsdal er blant de tre regionene som ventes å få størst sysselsettingseffekt.
I årets undersøkelse ble selskapene spurt om hvordan de posisjonerer seg i dette markedet.
Nesten halvparten, 45 prosent, oppgir at forsvar er en strategisk prioritet. Ytterligere 32 prosent leverer allerede til forsvarssektoren og planlegger å øke leveransene.
Geopolitikk største bekymring mot 2030
I årets undersøkelse ble selskapene også spurt om hvilke forhold de er mest bekymret for frem mot 2030. Svarene ble vektet etter hvilken plassering de fikk i undersøkelsen.
Geopolitisk uro, handelsrestriksjoner og en mer fragmentert verdensøkonomi kommer klart høyest. Disse faktorene utgjør 20 prosent av den vektede indeksen, og mer enn halvparten av selskapene rangerer dette som sin største enkeltbekymring.
Deretter følger uforutsigbarhet og økende kostnader for innsatsfaktorer, energi og logistikk. Forstyrrelser i forsyningskjedene, endringer i nasjonale rammebetingelser og svakere global etterspørsel følger deretter.
