Bruker kunstig intelligens for å fremme bruken av vindenergi i maritim industri

De har identifisert fremgangsmåter for å øke antallet skip som anskaffer vinddrevet teknologi med opptil 45% på 30 år.

Spansk-norsk samarbeid

Forskere fra Universitetet i Granada (UGR), Spania og Centre for High North Logistics (CHNL) i Bodø har brukt kunstig intelligens (AI) for å fremme bruken av teknologi basert på vindenergi i maritim industri for å redusere forbruket av fossile drivstoff. 

Arbeidet deres har vist at uten offentlig eller ekstern intervensjon fra de kompetente myndighetene, er adopsjonen av denne teknologien veldig begrenset, siden bare 5% av skipene ville adoptere en av vinddriftsteknologiene som eksisterer i dag innen 30 år. Imidlertid, ved å bruke politikk som subsidier for installasjonskostnader, effekter av nettverksaktiviteter i sektoren og avgifter på fossilt brensel, kunne opptil 50% av fartøyene adoptere en av de utforskede teknologiene, en økning på 45 prosent. 

Fokus på Nordsjø-trafikk

Forskeren ved UGR, Manuel Chica, sammen med forskerne Roberto Rivas-Hermann og Ning Lin fra Nord Universitet og Centre for High North Logistics (CHNL) i Bodø, har publisert resultatene av dette arbeidet i det prestisjetunge tidsskriftet Technological Forecasting & Social Change. 

Studien er basert på mellomstore og store fartøy som allerede er bygget (retrofit) og fokuserer på de som seiler i Nordsjøen. Denne studien er en del av det europeiske Interreg WASP-prosjektet, hvor UGR-forskeren Manuel Chica er vitenskapelig rådgiver, og CHNL er partner i. 

30-års perspektiv

Simuleringsmodellene som ble utviklet, ble brukt for et 30-års perspektiv og vurderte flere alternativer for vinddriftsteknologi basert på data fra WASP-prosjektet om teknologier som Flettner-rotorer, Ventifoil og Wingsail, samt faktiske data om energiforbruk, alder og vekt på over 6000 skip, hentet fra Clarkson-databasen, sektorens referanse.

Modellen simulerer rederienes beslutningsprosess i to trinn. I det første trinnet inkorporerer den kunnskap om teknologien, effektene av teknologiens nettverksaktiviteter og den sosiale påvirkningen fra andre rederier som allerede kjenner til eller har inkorporert den grønne teknologien i spørsmålet. I det andre trinnet inkluderer simuleringen i de endelige beslutningsprosessene variabler og metoder for maritim økonomi, nyttemaksimering, og forventet avkastning på investeringen. 

Konklusjoner

Takket være datamodellering fant de ut at det er mer effektivt å redusere installasjonskostnadene for teknologien enn å øke avgiftene på drivstoff, hovedsakelig fordi denne teknologien ikke fullt ut erstatter bruken av fossilt drivstoff og installasjonskostnadene er fortsatt høye. Til slutt viser forskningen at det å øke kunnskapen om teknologien gjennom innflytelsesnettverk og europeiske nettverksaktiviteter i sektoren favoriserer adopsjonen av Ventifoil, den mest kostnadseffektive teknologien, i forhold til andre som Wingsail som selv om den sparer mest fossilt drivstoff i det lange løp, har høyere installasjons- og vedlikeholdskostnader. 

Til slutt understreker forfatterne at resultatene som er oppnådd her, kan brukes på andre typer grønn teknologi og industrielle og sivile sektorer.