Planen er at CO2 skal fraktes med skip fra fangstanleggene i Brevik og Oslo og til et landanlegg på Kollsnes nord for Bergen. Etter mellomlagring skal CO2en føres i en rørledning ut til lagring i en geologisk formasjon langt under havbunnen ved Trollfeltet i Nordsjøen. Equinor, med partnerne Shell og Total, er ansvarlig for planleggingen av lageret, og deres konseptstudie ferdigstilles i løpet av året. Illustrasjon: Gassnova

Karbonfangst transporteres sjøveien

Det planlagte norske CCS prosjektet (Carbon Capture and Storage) for fangst fra industrielle kilder, samt transport og lagring av CO2, vil ha ett skip per fangstanlegg i Brevik og i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

– Prosjektet har potensiale til å akselerere CCS-utvikling ikke bare i Norge, men også i Europa, sier kommunikasjonsleder i Equinor, Guri M. Sørensen til Skipsrevyen.

Equinor og partnerne Shell og Total har et samarbeid på transport og lagringsdelen, og deler erfaring og bygger ny kompetanse sammen. Sørensen forteller at prosjektet representerer en potensiell ny og spennende forretningsmulighet i Norge gjennom etablering av en fleksibel infrastruktur, som muliggjør lagring av CO2 fra andre norske og europeiske utslippskilder.
– Det norske prosjektet kan være starten på et CCS nettverk på tvers av landegrenser, poengterer hun.

Ett skip per fangstanlegg

– Gjennom studier av skipslogistikken for demonstrasjonsprosjektet har vi kommet fram til at en kapasitet på skipene på 7.500 m3 CO2, vil gi en tilfredsstillende fleksibilitet. Det planlegges for ett skip per fangstanlegg - i Brevik og Oslo. Sammenlignet med en rørledning vil vi ved bruk av skip få en mer effektiv, og fleksibel løsning, som lettere vil kunne hente CO2 fra andre fremtidige utslippskilder, forklarer Sørensen.

Standard skipstyper

Frakt av flytende naturgass er et veletablert marked og prosjektet har ifølge Sørensen til hensikt å benytte standard skipstyper og etablerte skipsbyggingsmarkeder.
 Vi ser at LPG skipsmodell vil kunne passe godt til kravene. Prosjektet identifiserte tidlig en forskjell i transporttemperatur mellom standard LPG-frakt med fullt trykk og transporttemperatur for flytende CO2. Det vurderes derfor nye materialer for å bygge selve skipstankene som er nødvendig for å kunne skalere opp fra dagens små flytende CO2-skip som er i drift (disse er ca.1.800m3), sier Sørensen.

Myndighetene planlegger en eventuell godkjenning av prosjektet i 2020/2021.