Skatt er et middel, ikke et mål

Det finnes knapt noen i regjeringspartiene som ønsker å forsvare formuesskatten, til tross for at de holdt valgløftet sitt om å øke den.

Problemene med formuesskatten er mange og Anniken Huitfeldt er siste ut i rekken til å påpeke dette. Det bygger på et utspill næringsminister Vestre kom med før jul. Også daværende næringsminister Trond Giske ville allerede i 2011 erstatte formuesskatten, og LOs daværende leder mente at man burde vurdere å fjerne den.

Må følges opp med konkret politikk

For næringslivet er det frustrerende at fremtredende politikere ser problemene formuesskatten skaper for verdiskaping og arbeidsplasser, men velger å gjøre minimalt med det. Solberg-regjeringen senket skatten noe, men det hjelper lite når Støre-regjeringen økte den nok til at bedriftseiere nå betaler det dobbelte av det de gjorde i 2021.

Resultatene har ikke latt vente på seg, og det er kun et land med 16.000 milliarder på bok som kan sitte stille og se på at næringsdrivende tar med seg kapitalen ut av landet, uten at det tas på alvor politisk

Utspillene fra Vestre og Huitfeldt er svært velkomne, men nå må de følges opp med konkret politikk. Rederiforbundet mener formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes, men i likhet med resten av næringslivet skjønner også vi at man ikke uten videre kan barbere bort flere milliarder fra statsbudsjettet. En skatteveksling må til.

Skepsis i næringslivet

Utfordringen er at dette allerede skulle skjedd. Utbytteskatten skulle erstatte formuesskatten. Det skjedde ikke, og nå må norske bedriftseiere betale utbytteskatt av utbytter de tar ut for å betale formuesskatten. Derfor er det skepsis i næringslivet for en løsning hvor man bytter formuesskatten mot en arveavgift, eiendomsskatt eller høyere selskapsskatt. 

Frykten er at man vil ende opp med fortsatt formuesskatt – i tillegg til skatten som i teorien skulle fjerne den.

Nå må partiene som ser problemene med formuesskatten gå sammen om et felles forlik som forplikter regjeringer uavhengig av farge om et eventuelt skattebytte. 

For næringslivets del vil det være beroligende dersom Ap, Høyre, Sp, FrP, KrF, MdG og Venstre alle slutter seg til et slikt forlik som sikrer at norske private eiere ikke rammes urimelig sammenlignet med utenlandske eller offentlige eiere.

Skatt må ikke være et mål i seg selv

Skatt er et middel for å skape et godt og trygt samfunn med skoler, helsetjeneste, veier og forsvar. Vi skal ha et sikkerhetsnett som fanger opp de som faller utenfor i tillegg til at systemet kan uformes slik at forskjeller utjevnes. Dette er ulike mål, og skatt er middelet vi bruker for å nå det. 

Men skatt må aldri være et mål i seg selv. 

Også lokale politikere fra regjeringspartiene har gått ut mot regjeringens skattepolitikk. Jeg tror ikke lokale tillitsvalgte liker å rykke hardt ut mot sine egne. Men de ser konsekvensene økt formuesskatt har på arbeidsplassene folk i lokalsamfunnet er avhengig av. Regjeringspartiene og SV har hatt økt formuesskatt som et selvstendig mål, fordi mer skatt på papirverdiene til eiere, på papiret, gir mindre forskjeller. Nå “lykkes” regjeringspartiene og SV paradoksalt nok i å redusere forskjellene ved at privat kapital flytter ut av landet. Men dette er en politikk hvor alle taper.

Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital handler ikke om å betale mindre skatt, det handler om mer fornuftig skattlegging. Når regjeringspartiene selv løfter viktigheten av lokalt eierskap, er det merkelig å gi utenlandske eiere og investorer en så stor konkurransefordel som formuesskatten i gave.