Dar kjem dampen

DS «Oster» ble bygget ved Christiansands Mekaniske Verksted i 1908, og feirer derfor 110 års jubileum i 2018. Båten var bestilt av Indre Nordhordland Dampskipsselskap, som bestilte den etter en anmodning fra Modalen kommune, innerst i Osterfjorden, i 1906. De ønsket en båt som kunne forsere isen som ellers gjorde kommunen vinterisolert.

Båten ble bygget med kraftig motor, og et sterkt skrog, og innfridde alle forventningene folk hadde hatt.

Nå kunne «Oster» binde sammen hele Osterfjorden med Bergen.

Forlenges

I 1915 ble bestemt at båten skulle forlenges med drøye 12 fot, til 118,6 fot. Arbeidet ble gjort hos Mjellem & Karlsen i Bergen. Akterskipet ble nå demontert, omtrent til maskinskottet, og et nytt 12,5 fot lengre akterskip ble bygget. Dette var mye det samme som DS «Haus» hadde. Den var blitt bygget ved samme verksted året før.

På promenadedekk ble det satt opp et salonghus i tre, med ett rom. På døren ble det satt opp et skilt med teksten “Herrelugar”, som den gang var det samme som et røykerom.
I forbindelse med 20-års klassing i 1928 ble alt revet ut av skipet. Evje & Andersen Slip & Mekaniske Verksted i Bergen utførte stålarbeidet. Innredningen ble nå bygget opp med nytt arrangement i tråd med det som var vanlig i Bergen på den tiden. Blant annet ble salongen nå plassert helt fremme, og det ble laget nye mannskapslugarer bak salongen mot lasterommet.
I 1932 ble salonghuset av tre, som ble bygget i 1915, byttet ut med et nytt i jern. Her var den nå to små salonger, bygget slik at de også kunne benyttes som firemannslugarer om natten.

Krigen kommer
 

1. september 1939 gikk tyske styrker inn i Polen, og med det startet andre verdenskrig. Samme måned ble «Oster» rekvirert av den norske marinen. Hun ble utrustet med en 76 mm kanon på fordekket, og hadde en besetning på 18 mann. Om kvelden 8. april ble hun beordret til patruljering av søndre del av Hjeltefjorden. Deretter ble hun beordret til Blomvåg i etterretnings og sambandsfunksjon. 6. mai 1940 ble båten forlatt av norske styrker i Telavåg.

Den tyske krigsmarinen fant båten 22. mai 1940, og overtok den. Det ble ikke gjort store forandringer på båten, annet enn at den fikk navnet «Marder», som på folketysk betyr tjuvradd.

Hovedsakelig gikk «Marder» i patruljetjeneste frem til våren 1944. I løpet av våren det året ble båten modifisert. Aktre og fremre mast ble fjerne og ny “enhetsmast” ble montert på broen. Dette var for å gi plass til en 37 mm kanon, som ble montert på en plattform mellom broen og kanonen på fordekket. I tillegg ble det montert stativ for synkeminer.
Etter at tyskerne kapitulerte i 1945 forlot de båten i Telavåg. Under okkupasjonen ble båten hardt brukt, og det var så som så med vedlikeholdet. Derfor var det et lite hyggelig syn som møtte rederne da de skulle overta båten igjen.

Dar for dampen
 

Frem til 1964 var det flere mindre eller større ombygginger på «Oster». Blant annet ble broen bygget om, og hevet. Det ble bygget ny kapteinslugar, og flere andre forbedringer.

I 1964 utløp passasjersertifikatet. Nå var DS «Oster» Norges siste kullfyrte lokalbåt, og det var ikke aktuelt å fornye det. Allerede da ble det diskutert å bevare den som veteranbåt, men prisen på 50.000 kroner var for høy.

I Bergens Tidende hadde døvepresten Ragnvald Hammer i juli 1963 fått trykket et dikt som hyllet «Oster». Som de fleste andre så Hammer hvilken vei det bar for skuten allerede da.  Ivar Medaas satte melodi til diktet, og i 1963 ble “Dar kjem dampen” til. Den ble en superhit, sett i den tids øyne, og er blitt spilt inn utallige ganger siden. Da singelen skulle spilles inn fikk Medaas beskjed om at den var for lang. Det var ikke plass til mer enn tre minutter på en singelplate. Han fjernet da versene 3, 4 og 6. De fire som sto igjen mente han hadde et innhold som var dekkende. Da Nitimen skille kåre de mest populære visene i Norge i 1994, endte «Dar kjem dampen» på en femteplass. Ikke noe tvil om at den har fått et fotfeste i nasjonen.  

En statue av Ivar Medaas er reist i Knarvik, regionsenteret i Nordhordland. Hvert år deles Medaasprisen ut, til  “ein utøvande kunstnar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt”. I 2018 gikk prisen til Lars Lillo-Stenberg.

I 1964 ble «Oster» solgt til Berge Sag & Trelastforretning i Ølensvåg. Der ble dampmaskinen demontert, og en 300 bhk Caterpillar dieselmotor ble montert. Den var fra den kondemnerte snurperen «Bjørkevær» . Det meste av overbygget ble demontert, og kun bakre båtdekk ble beholdt. Oppå dette ble et brukt styrehus montert, og skipet omdøpt til MS «Vaka». I 1966 startet hun sin nye karriere i kystfart, frem til 1974, da hun ble solgt til Oddmund Tjoflot i Vikebygd. Der ble den benyttet i lokal sandfart. I 1980 ble den så solgt videre til partsrederiet Kristoffersen & Gundersen, på Flekkerøya utenfor Kristiansand.

Redningsaksjonen

8. mars 1996 ble MS «Vaka» overtatt av Nordhordland Veteranbåtlag. Den ble nå omdøpt til «Gamle Oster». Årsaken til at skipet ikke fikk tilbake sitt gamle navn. var at det i 1971 var blitt bygget en ferge, som hadde fått navnet «Oster». Gudmødre var Kari Medaas og Margot Kaasa Hammer. Samme kvelden ble den lagt i opplag ved den gamle dampskipsbrygga i Bjørsvik, i Lindås Kommune.

Det første synlige steget mot å føre båten tilbake til dampbåt var da huset på hekken ble fjernet. Det ble gjort i april det året. I mai ble det danske firmaet IBKA leid inn for å fjerne rust i lasterommet. Sammen med en god gjeng frivillige ble det båret på land mer enn 1 kubikk med rust. All malingen som var blitt påført «Oster» i tiden som fraktebåt forsvant, men man kunne fremdeles finne store felt med maling fra dampbåtperioden.

Sommeren 1996 ble skutesiden malt svart. Året etter ble fraktebåtinnredningen demontert, og innendørs akterut ble det også banket rust.

29. august gikk «Gamle Oster» for egen maskin til A. Andersen & Sønner i Dåfjorden. Skroget ble kontrollmålt, og man fant at platetykkelsen var god. Dette gjorde at optimismen steg blant NHVL-medlemmene med tanke på resten av restaureringen. Da «Gamle Oster» returnerte til Bjørsvik i november, så man resultatene av arbeidet som var blitt gjort. Farten hadde nå økt fra 6 knop på vei til verkstedet, og 9 knop på returen.

Tilbake til damp

I desember 1998 ble det kjøpt en dampmaskin fra England. Den ble lagret på Haakonsvern, der det ble utført kjelesjau og nødvendige reparasjoner på dampkjelen. Nesten ett år senere ble dampkjelen trykkprøvet og godkjent av direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE). Høsten samme året ble et komplett oljefyringsanlegg kjøpt hos en samler i Holland. Det var egentlig bygget for den engelske marinen i 1957, men ble utrangert og solgt til Holland i 1998.

25. september gikk MS «Gamle Oster» nok en gang fra Bjørsvik til Dåfjorden. Denne gangen var det for å bli bygget om til dampdreven fjordabåt igjen.

Som om det å restaurere en fjordabåt tilbake til gammel storhet ikke var nok, hadde NHVL lovet at «Oster» skulle gå for egen dampmaskin inn vågen, 3. august 2000 i forbindelse med Nordsteam. Bergen var europeisk kulturby dette året, og Nordsteam skulle bli det største folkelige arrangementet det året.

- Det blir et hardt løp, sa Vidar Lehman i veteranbåtlaget til mediefolkene som hadde møtt opp i forbindelse med lanseringen av ideen.

Og han hadde helt rett. Det siste året ble det satt i gang et ekstremt tempo, med en innsats som er vanskelig å fatte.

Det var også behov for penger, som kom inn etterhvert fra næringsliv, privatpersoner og fra det offentlige.

- De klarte det

Arbeidet i Dåfjorden bar frukter, selv om mange var skeptiske. En mann skal ha vært på besøk på verftet på sommeren 2000. Han uttalte:

- Hvis «Oster» går for egen damp inn vågen i august, er det et større under enn da vårherre gikk på vannet!

Vel, undernes tid var ikke forbi. 2. august 2000 var det igjen fyr i kjelen på den gamle skuten. For første gang på 36 år. Dagen før var den blitt omdøpt til DS «Oster», i heimabrygg. Gudmor Brit Kari Andersen svingte flasken elegant mot skutesiden så brygget sprutet i alle retninger.

Gamledampen kvitterte med et halvminutts langt ul i den gamle dampfløyten sin.

Parademarsj

Grytidlig om morgenen 3. august kom «Oster» til Salhus. En av de gamle fjordabåtkaiene.  Der kom prominente gjester om bord på ettermiddagen, før man skulle inn til Bergen. Ivar Medaas var blant dem, sammen med sin kone Kari. Om bord var også Alfred Dyrkolbotn og Marie Tepstad, som begge hadde jobbet på «Oster», og hjulpet til med både restaurering og dokumentering.    

Alle båtene som var med på Nordsteam dette året hadde samlet seg utenfor innseilingen til vågen i Bergen. Én etter én gikk veteranbåtene inn, før hovedgjesten gjorde sin entré.

Tusener av striler, bergensere og andre sto langs kaiene for å se «Oster» returnere med damp. Og mange av dem gråt. Det var et fantastisk syn. Nordsteam 2000 ble en folkefest, og «Oster» var æresgjest.

Men arbeidet med å restaurere båten var på ingen måte over. Snarere tvert i mot. De neste fem årene var det enormt arbeid som ble gjort både av frivillige og profesjonelle. 11. juni 2005, på den tradisjonsrike torgdagen i Bergen, var «Oster» på sin faste plass ved skur 11. Daværende Fylkesmann, Svein Alsaker, kom om bord og tildelte Kongens fortjenestemedalje i sølv til Tor J. Bjørgås for sitt enorme arbeid for å redde «Oster». Vidar Lehmann fikk også Kongens medalje.

Nå ble DS «Oster» erklært å være ferdig restaurert.

PS: Denne helgen pågår Fjordsteam i Bergen, og DS «Oster» er blant båtene som deltar

Kilder: Oster.no, Wikipedia, “DS Oster – Dampen som ikkje ville døy NHVL”