Krever strengere regler for hvalsafari
For første gang har reiselivsnæringen selv dokumentert hvalsafari-aktiviteten i Nord-Norge. Kartleggingen viser at retningslinjene brytes daglig – og at presset på hvalene er for stort. Nå krever Brim Explorer og andre store bransjeaktører strengere og bindende regler.
Hvalsafari har blitt en av Nord-Norges viktigste og mest populære naturbaserte opplevelser. Høysesongen strekker seg fra oktober til januar, og tiltrekker seg turister – og aktører – fra hele verden.
– Uten tydelige regler risikerer vi press på hvalene, farlige situasjoner på sjøen, og en næring som undergraver sitt eget grunnlag, sier gründer og daglig reder Agnes Árnadóttir i Brim Explorer.
Gjennom vintersesongen gjennomførte Brim Explorer en systematisk kartlegging av aktiviteten rundt hvalene vest for Skjervøy. Brim Explorers guider er utdannede marinbiologer eller har mange års erfaring fra hvalsafari.
Totalt 96 observasjoner fordelt på fire måneder tegner et tydelig bilde av hva som faktisk skjer i hvalområdene:
I snitt er det mellom 9 og 14 båter som oppholder seg samtidig rundt den samme hvalgruppen. I ett tilfelle ble det registrert 23 båter rundt en enkelt flokk.
8 av 10 båter befinner seg mindre enn 100 meter fra hvalene. 6 av 10 var under 50 meter.
Bortsett fra de seriøse og etablerte aktørene, er det nesten ingen av båtene som slår av motorene eller holder seg i ro. Flere båter holder over 20 knop i hvalområdet.
Båter som setter snorklere i vannet opererer inne i hvalflokkene mens de spiser – den eneste måten snorklerne kan se dyrene i mørket på vinterstid.
Kartleggingen viser også en annen tydelig konsekvens av pågående hvalsafari-båter, nemlig at hvalenes atferd endret seg direkte som følge av presset. De endret retning, dykket dypere og lengre, og avbrøt beiting og sosial aktivitet.
– Tallene snakker for seg selv. Vi ser år for år økende press på hvalene, og de seriøse aktørene kan ikke løse dette alene. Vi trenger et system som stiller like krav til alle som opererer kommersielt i hvalområdene, sier Agnes Árnadóttir.
Krever strengere regler
Sammen med Visit Tromsø-Region, samt andre store reiselivsaktører, som Best Arctic, Norwegian Travel og Rødne, har Brim Explorer tatt til orde for strengere regler – og at dagens regler faktisk overholdes.
– Alle andre næringer som opererer med begrensede naturressurser er underlagt kvoter, løyver eller tillatelser. Hvalsafari bør ikke være noe unntak. Vi kan ikke fortsette å be de ansvarlige aktørene om å holde orden i et marked der ingen er forpliktet til noe som helst, sier reiselivssjef Lone Helle i Visit Tromsø-Region.
Har retningslinjer – får ikke fulgt opp
Allerede tilbake i 2017 utarbeidet Visit Tromsø-Region i samarbeid med forskere fra UIT, samt internasjonale havforskningsinstitutter retningslinjer for hvalsafari – den gang på forespørsel fra næringen for å få bukt med cowboyaktivitet. Disse angir rammer for antall båter, hastighet, avstand og tidsbruk per hvalgruppe. Men retningslinjene er ikke juridisk bindende, og andelen aktører som ikke følger dem har økt markant.
Det samme har antallet sesongbaserte utenlandske aktører, umerkede småbåter og RIB-er uten tilknytning til et bransjefellesskap.
Helle er bekymret for hva den ukontrollerte veksten gjør med Tromsø som reisemål.
– Når turistene opplever kaos på sjøen i stedet for en naturopplevelse, er det hele næringen som taper. Vi inviterer verden til å se noe unikt – da må vi også ta ansvar for at det skjer på en måte vi kan stå inne for, sier hun.
Krav til myndighetene
Brim Explorer, Best Arctic, Norwegian Travel og Visit Tromsø-Region ber myndighetene innføre følgende tiltak før neste sesong:
- Løyveordning med kompetansekrav og klare regler for atferd i hvalområdene, basert på Visit Tromsøs eksisterende retningslinjer. Brudd på vilkårene medfører tap av løyve.
- Fartsgrense i områder der hval oppholder seg.
- Forbud mot snorkling tett på hval.
Pilotordning
En pilotordning i Tromsø og Skjervøy kan danne grunnlag for en bredere nasjonal ordning for naturbaserte opplevelser. Løyveordninger for hvalsafari er allerede innført i en rekke land, deriblant Canada, Brasil, New Zealand, Sør-Afrika og Kanariøyene.
– Dette handler ikke om å begrense næringen – det handler om å sikre at den fortsatt har et grunnlag å vokse på. Hvalene er selve ressursen, og vi dokumenterer nå at ressursen er under press, sier Árnadóttir.
