Dette må rederier vite om biodiesel
Biodrivstoff krever årvåkenhet – ellers kan konsekvensene bli store. – Det er for mye risiko med FAME, mener Nils-Ove Giskegjerde i Ramoen.
– Biodrivstoff er fryktelig artig, men det er et produkt fra den biologiske verden. Du må være mer oppmerksom enn med vanlig fossil diesel, sier Knut Skårdalsmo, drivstoff- og motorspesialist og grunnlegger av Skaardalsmo Fuel Consulting (SFC).
Skårdalsmo var blant foredragsholderne på årets første tekniske forum i regi av Granne forsikring. Temaet var diesel – og hvilke feilkilder og utfordringer som kan oppstå.
Biodrivstoff er et aktuelt tema for rederiene. Regjeringen skjerpet fra 1. januar kravene til biodrivstoff for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. I sjøfarten økte innblandingskravet til 7 prosent.
– FAME er ferskvare
Når vi snakker om biodrivstoff for diesel, skilles det mellom to hovedtyper: FAME (Fatty Acid Methyl Esters) og HVO (Hydrotreated Vegetable Oil). Råvarene kan være de samme, men produksjonsprosessen og dermed sluttproduktene er forskjellige.
– FAME er «ferskvare» og maksimal anbefalt lagringstid er seks måneder. HVO er minst like lagringsstabil som konvensjonell fossil diesel, som vil si at den kan lagres i flere år. HVO har også bedre drivstoffegenskaper fordi den får en kjemisk struktur som ligner mer på fossil diesel og dermed tåler både lagring og kulde bedre, sier Skårdalsmo.
Likevel er FAME den vanligste typen biodrivstoff for diesel. Dette er fordi den er enklere, billigere å produsere og finnes i større volum, forklarer dieseleksperten.
– HVO er uproblematisk
Driftssjef Nils-Ove Giskegjerde i Ramoen sier rederiet utelukkende benytter HVO i sine tre fiskefartøy:
– HVO er stabilt og fungerer i praksis som vanlig diesel. FAME er vi langt mer skeptiske til, særlig i kalde farvann som vi opererer mye i. Vi frykter at FAME skal klumpe seg, blokkere filtrene og tette drivstoffsystemene – som gir stor risiko for driftsstans, sier Giskegjerde.
Advarer mot dieseldyr
Frank Peder Hansen, salgssjef i CJC Filter Systems peker på vann og partikler som de største utfordringene ved biodrivstoff – særlig ved bruk av FAME. Ett av problemene som kan oppstå, er såkalte dieseldyr. Det er mikroorganismer som vokser i overgangen mellom diesel og vann i drivstofftanker og kan danne slam.
– Dieseldyr trenger vann for å overleve. Fjerner du vannet, fjerner du også grunnlaget for problemet. Biocid kan ta knekken på dem, men utfordringen kan komme tilbake.
Ifølge Hansen kan en ny bunkring gi grobunn for bakterievekst, som igjen kan føre til slam og skader i drivstoffsystemet. Han, som selger filterløsninger til slike systemer, mener bedre filtrering er avgjørende.
Ønsker å forebygge maskinskader
Erlend Strand Farstad i Granne forsikring forteller at det gjennom forumet ønsker å spre kunnskap og være skadeforebyggende:
– Innblanding av biodrivstoff gir nye tekniske risikoer, som kanskje ikke alle rederier har like god kunnskap om. Det er maskinskader vi har mest av i Granne forsikring, og feil bruk av biodiesel kan skape store problemer. Vi ønsker ikke å skremme, men informere om hva rederiene må være oppmerksomme på når det kommer til biodrivstoff.
