Subsidier og resesjon

– Når krybben er tom, bites hestene. Dette gamle ordspråket betegner ypperlig konkurransesituasjonen EU-landene i mellom, nå når konsekvensene av finanskrisen skyller inn over våre landegrenser. Tankerekken har stor gyldighet også for norsk næringsliv.
Et bredspektret europeisk næringsliv slåss mer og mer innbitt i et ikke-eksisterende marked. Se bare på bilindustrien: Franske og tyske produsenter, til like med et utall andre, konkurrerer om de samme kundene. Kunder som er blitt ekstremt påholdne med hensyn til nyanskaffelser.
Dermed “bites hestene”, hylene etter subsidier og statlige (gave)pakker når hittil uante høyder. Produkter ingen vil ha, skal reddes av skattebetalernes midler. Innfrir ett europeisk land sin bilindustris krav, får det umiddelbare konsekvenser for produsentene i nabolandene. Det er ikke enkel politikk dette her, men uansett hva man gjør så har man “baken” akter.
Altså – edruelighet må til. Til like med en god porsjon politisk kløkt. Her hjemme har Nærings- og handelsministeren (igjen) bedt Europakommisjonen gripe inn mot det norske verft hevder er ulovlige subsidier til spanske skipsbyggere.
Stridens eple er et spansk tax-lease system – en skattereduksjonsordning – hvor rederier som bestiller nybygg på et spansk verft formelt overtar eierskapet til skipet først etter tre år, og da til en krafig rabattert pris. – I mellomtiden er fartøyet nedskrevet med over 30 prosent via tax-lease systemet, sa bransjesjef Egil Holland i Norsk Industri til DN for en tid tilbake.
– Dette spanske arrangementet er utvilsomt konkurransevridende, og det rammer norske skipsverft, hevdes det.
– Nåvel, sier vi. Dette er noe norske verft har slitt med i mange, mange år. I gode tider har næringen ikke giddet å bry seg og i vanskeligere tider hentes ballen frem igjen. Lite kommer til å komme ut av det denne gangen også.
Enkelt fortalt overtas skipet etter bygging av et spansk leasingselskap hvor nasjonale investorer kan høste sine skattefordeler. I denne perioden tar det norske rederiet skipet inn på ordinær bareboat. Etter at perioden er omme, har det norske rederiet både rett og plikt til å overta skipet. I sum er dette en ordning begge parter tjener på. Selv om arrangementet fra tid til annen provoserer norske myndigheter, er det fullt ut lovlig. Hele den avtalemessige konstruksjonen, for å bruke et slikt uttrykk, fremgår tydelig av skipets registrering og sertifikater.
Foruten Norge har også Nederland, Danmark, Finland og Frankrike gjort lignende henvendelser til Europakommisjonen. Også den europeiske skipsbyggerorganisasjonen CESA har tidligere tatt initiativ i saken.
Det er med andre ord en bred front mot denne moderne varianten av spanskesyken. At også norske rederier med sine ordrer i Spania har sett en mulighet til å høste av tax-lease ordningen, er opplagt.
Initiativet fra statsråd Brustad og Norsk Industri er, med respekt å melde, å koke suppe på en spiker. Toget er gått, – eller rettere; det har aldri vært snakk om å kjøre dette toget heller...
Vi kan like det eller ikke, og til og med CESA har innsett at dette er noe europeisk skipsbyggingsindustri må leve med. I praksis har Spania skaffet seg et varig unntak fra det generelle forbudet mot subsidiering. Denne “rettstilstanden” er så godt forankret i Brussel at Spania rett og slett ikke gjør noe ulovlig, mener vi.
Å endre på dette er en politisk reise Brustad & Co aldri får være med på. Ordningen kommer nemlig til å vare inntil spanske politikere selv ikke lenger vil sponse sine investorer. Og det kan bli lenge til, for her har interessene for spansk sysselsetting samme mål som interessene for spansk kapital. Og den politiske spagaten er det pt Spanias sosialistiske regjering som står for.
Kampen mot ordningen tok til for mange år siden. Den kom aldri skikkelig i gang, og den er tapt.
abs