Noen går, noen kommer, noen kommer kanskje ..

Det kan virke som om noen tror at det er rederienes nasjonale godvilje som her kommer til uttrykk, men det er selvsagt egeninteresse som ligger til grunn for beslutningen om “å flagge hjem”.
En feil som media ofte gjør, er at det settes likhetstegn mellom registrering i NIS og aktiv virksomhet i Norge. NIS registrering betyr lite i form av arbeidsplasser sammenlignet med aktivt eierskap i Norge. Ifølge de nye skattereglene stilles det nemlig ikke krav om at bestyrelsen må være lokalisert i Norge.
De lojale blir straffet
Rederier som har holdt seg lojalt i Norge i siden 1996 reformen, blir straffet gjennom beskatning av tidligere fritatte inntekter, – og det gjelder også ved overgang fra den gamle til den nye ordningen.
Sitat fra Finansdepartementet: Overgangsregler for opparbeidede skatteforpliktelser i tidligere ordning. Innenfor rammene av tidligere rederiskatteordninger hadde rederiene opparbeidet seg betydelige latente skatteforpliktelser, anslått til om lag 21 milliarder kroner. Ved overgang til en ny ordning med endelig skattefritak skal det foretas et oppgjør av latente skatteforpliktelser.
Men de som kynisk skifter residens og registrering til der det på ethvert tidspunkt er best og rimeligst å være, tas nå imot med åpne armer, og ethvert tilfelle blir brukt i markedsføringen. For det er jo ingen tvil om at den nye ordningen er gunstig. Den stipulerer ikke en gang at selskapene må forbli innenfor ordningen i en bestemt periode, for eksempel ti år, som en betingelse for skattefriheten. Nettopp derfor tester flere utenlandsredere den nye ordningen.
Kommer de eller går de
Blant annet fikk en kunngjøring fra Siem Offshore (“Siem flytter offshoreflåten hjem”) stor oppmerksomhet. Men ingen nevnte en annen nyhet fra samme firma en måned tidligere som gikk ut på at norske sjøfolk skal byttes ut med utlendinger. Eller skal man tolke Siem dit hen at de registrerer skip med utenlandske sjøfolk i NIS og trer inn i skattepakken med disse fartøyene?
Da het det seg nemlig i et intervju med Sunnmørsposten at Siem Offshore vil bytte ut norske sjøfolk med utlendinger. – Kostnadene må ned, sa administrerande direktør Terje Sørensen. I første omgang er det aktuelt å bytte ut norske sjøfolk med utlendinger på skip som opererer på lange kontrakter utenfor norsk sokkel.
Men gladmeldingen fra samme rederi synes svært positiv fordi det her var snakk om at aktiv drift av selskapets internasjonale operasjon skulle skje fra Kristiansand. Men arbeidsplasser til sjøs følger dessverre ovennevnte, for det heter her at mannskap skal så langt praktisk mulig ansettes lokalt i de landene der fartøyene opererer.
Siem Offshore vil melde seg inn i det norske skatteregimet med hele 25 skip og bekrefter det som vi nevner ovenfor med uttalelsen om at de betrakter de norske reglene som konkurransedyktige.
Kommer kanskje
Dagens Næringsliv kunne så fortelle at til og med John Fredriksen vurderer å flytte 30–40 av sine skip hjem til Norge, og myndighetene hadde hatt flere møter med skipsrederen som “nå har ifølge DN nesten latt seg overbevise”. Men det viktige punktet om hvor driften ledes fra utestår, og DN skriver da at han forblir der han er, og hovedkontoret forblir i London. Og uttalelsen fra JF er da også adskillig mer beskjeden enn avisens overskrift: “I første rekke begynner vi trolig med et skip eller to, for å se hvordan ting går.”
Kjernen i saken for mange rederier dekkes av setningen: “Fredriksen sier at det ikke først og fremst er skatteregimet som holder ham fra å flytte til Norge. Han mener hovedproblemet i Norge er at reglene stadig forandres”.
Kommer ikke
Nordic American Tanker Shippings Herbjørn Hansson mener at betydningen av registreringshavn og flagg er sterkt overvurdert. Han vil anbefale hjemflagging dersom det blir en regjering han liker og har tro på, – og mener at en liberal næringspolitikk som er stabil og troverdig er det som trengs.
På reisefot
I Skipsrevyen nr. 3/2003 skrev vi i forbindelse med salget av Bergesen til Worldwide blant annet:
“Exit Oslo. De siste årene har flere norske rederier flyttet til utlandet, ett og ett ad gangen, hver for seg viktige, men mange av dem hadde tilholdssted andre steder i landet enn i hovedstaden. Så da var det vel ikke så viktig? Man har trodd at det måtte et stort Oslo-rederi til for å vekke den store oppmerksomheten, inkludert blant landets politikere.
Så kom da Bergesen-salget, men det ble jo ikke noen storm av det heller. Og når staten selger sitt eget rederi til utlandet, viser jo handling tydeligere enn ord hva innstillingen er, og ingen protesterer. (Det canadiske rederiet Teekay har virkelig tatt for seg i Norge, f¯rst Bona, s Ugland Nordic Shipping og sist Navion).
Tilbake til Bergesen: – Det var software/menneskene World-Wide var ute etter, blir det hevdet. – Skipene kunne de skaffet seg annetsteds. Vel, vel, skal man tro p det da, bortsett fra at det var politisk klokt  si det akkurat der og da? Vi tror heller at det ville vÊre vanskelig  skaffe seg en gassflÂte gjennom anskaffelse av ett for ett skip, og det ville bli en meget langdryg prosess. N kommer Hong Kong rederiet i stedet til duk og dekket bord og kan straks begynne  forsyne seg av gildet.
Kanskje er Oslo-staben s dyktig at World-Wide velger  fortsette, kanskje blir det en gradvis utflytting eller det kan bli good-bye Oslo for godt. Men det vil vÊre naivt  tro at det ikke kommer forandringer. ì
I sommer fikk man så vite at BW nå skal styres fra Singapore. Eierskapet til det som nå er blitt verdens største gassrederi, BW Gas, er flyttet til Bermuda. Sohmen-familien vil ikke lenger investere i selskapet, fordi det er norsk.
BW Gas ligger i rettssak med den norske stat om en skatteregning på 3,9 milliarder kroner. Rederiet fikk store problemer etter at det i 2007 ble klart at norske rederier totalt måtte tilbakebetale store beløp i skatt som en del av omleggingen av rederiskatten.
ϕ
P.s. Media finnes ikke interessert i de rederne som over lang tid har flyttet ut av Norge og tatt med seg ekspertisen der. Men når en viss kjøpmann melder utflytting, blir det til sommerens store nyhet. Men det viser vel shippings (lave) anseelse blant norske journalister.
zachs@skipsrevyen.no