Norsk Maritim Industrihistorie

En av pådriverne for ERFAringskonferansen gjennom mange år, tidligere NME-direktør Halvard Olafsen, hviler ikke på laurbærene selv om han nå etter siste klassing er gått over i pensjonistenes rekker. Noen verneverdig museumsgjenstand har han nemlig ingen planer om å bli. Derimot ønsker han å etablere et digitalt museum på vegne av norsk maritim industrihistorie!

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Billedtekst artikkelbilde:Under stor høytidelighet og festivitas ble tidligere adm.dir. i Norske Maritime Eksportører, Halvard Olafsen, utnevnt til Ridder av Ankerordenen, ERFAs høyeste anerkjennelse som kun er tilkjent et fåtall personer. Roger Kristensen (til venstre), styremedlem i NME, overrekker diplom og Ankerorden til en stolt Halvard Olafsen under festmiddagen på ERFA 2012.


Vi gir ordet til Halvard Olafsen som poengterer at vår maritime industriarv foreløpig driver for vær og vind. – Kanskje trekkes den frem dann og vann i lokale sammenhenger, ved jubileer og lignende, men noen nasjonal satsing for å bevare denne viktige delen av vår velstandsoppbygging, finnes det ikke spor av, beklager han.

– Dette må vi gjøre noe med! fastslår Olafsen overfor Skipsrevyen og minner om at norsk sjøfartshistorie og fiskerihistorie er rimelig godt dokumentert og ivaretatt av myndigheter, lokallag og foreninger.

Likeledes har vi flere svært gode, lokale museer i tradisjonell forstand hvor maritimt utstyr er en viktig bestanddel, blant annet Aalesunds Museum.

Halvard Olafsen savner det samme engasjement på nasjonalt plan for vår maritime industrihistorie. – Denne delen av vår maritime arv finnes stort sett kun lokalt hos enkelte bedrifter og hos noen engasjerte entusiaster, sier Olafsen. Han har etterlyst et nasjonalt grep som kan favne om den industrielle delen av vår maritime historie, uten å finne interesse for dette noen steder.

– Det finnes fortsatt personer med lang historie som gründere og som viktige aktører i bransjen, og det er viktig at noe gjøres før tiden løper fra oss, understreker Olafsen. – Lokalmiljøet rundt disse må kjenne sin besøkelsestid og få nedtegnet de historier som disse har å fortelle.

Resultatet av dette arbeidet skal bli tilgjengelig for allmennheten på en dedikert nettside hvor målet er at man også skal finne tusenvis av digitaliserte bilder fra vår maritime industris spede begynnelse og frem til i dag.

Konseptet legger opp til at den enkelte bidragsyter selv legger opp digitaliserte bilder fra vår stolte fortid og på den måten gjør bildene tilgjengelige for allmennheten.

Prosjektet vil ta for seg utviklingen innen forskjellige områder av norsk næring og industri; blant annet verftsindustrien, offshore-industrien, handelsflåten, havbruksnæringen m.m., og fra f.eks. motoriseringen av fiskeflåten og frem til i dag.


M/S “Tender Comet” ble levert fra Ulstein Hatlø til Wilhelmsen Offshore Services og omtalt i Skipsrevyen nr. 5-6/79. Egentlig var dette en SPC (special pipe carrier) av UT 705 design, men fartøyet ble i løpet av byggeperioden rearrangert for installasjon av dykkerutstyr og moonpool, DP, helidekk m.m. for å innfri operatøren Mobils krav. Ny betegnelse ble kombinert dykker- og forsyningsskip.

Med en loa på 80,77 m, bredde på spant 18,00 m og brt. på 1588,8 reg.t., var “Tender Comet” blant Nordsjøens aller største forsyningsskip, skrev vi den gang. Bildet viser et utsnitt fra broen som vi, i utdrag, beskrev slik: “For integrert kontroll av fremdrift og sidedrift er installert Ulstein FCM-system “Joystick”, mens utstyret for dynamisk posisjonering er Honeywell’s Micro Automatic Station Keeping.”

Utviklingen av moderne broløsninger har vært et norsk industrihistorisk eventyr og som sådan omfattes av intensjonen med etableringen av Maritim Industrihistorisk Forening.

Maritim Industrihistorisk Forening

– Målsettingen med prosjektet er å registrere og samle bilder og informasjon om den rike norske maritime industrihistorien, og gjennom samling og katalogisering gjøre dette tilgjengelig for alle gjennom digitale media og på andre måter, sier Halvard Olafsen entusiastisk.

Han holder fullt trøkk på maskintelegrafen og har lagt en stram fremdriftsplan som han følger til punkt og prikke. – Valg av webverktøy for innsamling og arkivering av det digitale bildematerialet vil være avgjørende for hvor attraktivt det blir å benytte MIHF som kilde, medgir han. Museumsdatabasen PRIMUS er utviklet av KulturIT på vegne av staten og benyttes allerede av en rekke museer. – Den løsningen vil være midt i blinken for vårt prosjekt, sier Olafsen fornøyd.

Kulturrådet gir for øvrig uttrykk for at “dette ser ut til å kunne bli et spennende og viktig prosjekt”. Teknisk Museum sier på sin side at prosjektet er i tråd med myndighetenes ønske om mer “demokratisk” initiativ. – Forhåpentligvis vil denne holdningen gjøre det lettere å få økonomisk støtte fra det offentlige, sier Olafsen.

Organisatorisk planlegger Olafsen å registrere Foreningen i Brønnøysundregistrene. Enhver person eller bedrift som deler Foreningens syn på betydningen av å registrere og allmenngjøre næringens historie, er velkommen som medlem. – MIHF må forankres i bransjen og det vil være helt avgjørende for suksessen til prosjektet at næringen selv ser betydningen av det arbeid som må gjøres, sier Halvard Olafsen til slutt.

– Den maritime industrien har sannsynligvis vært det historisk viktigste grunnlaget for etablering av arbeidsplasser langs hele kysten, og dermed også i Norge totalt sett, sier Halvard Olafsen som har satt seg fore å etablere et nasjonalt og digitalt museum for maritim industri.

Sammen med andre pådrivere for prosjektet vil Olafsen kontakte den lokale maritime industrien på vegne av foreningen. – Men det er ingen grunn til å vente på initiativ fra “sentralt hold”, sier vi; Olafsen kan kontaktes direkte på halvard@btit.no