Gå til innhold
Sjefredaktør i Skipsrevyen, Gustav Erik Blaalid. Foto: Helge Martin Markussen
Sjefredaktør i Skipsrevyen, Gustav Erik Blaalid. Foto: Helge Martin Markussen

Vi trodde ikke det vi leste da nyheten om at Havforskningsinstituttet (HI) har gitt kontrakten på det nye forskningsskipet til et verft i Holland. Skipsrevyen slutter seg til Norske Skipsverft som hevder at dette er en hån mot norsk verftsindustri og maritime klynge.

Den ellers taleføre og PR-bevisste HI-sjefen, Sissel Rogne, har gjort en bommert som ikke bør glemmes. Hvordan skal det være mulig å disponere “koronamerkede” midler så til de grader feil? Det strider mot alt som har blitt sagt fra politikerne som har bevilget pengene. Bakgrunnen for saken lyder slik: I tider med lavere aktivitet skal det offentlige øke pengebruken for nettopp å skape økt aktivitet ved blant annet verftene. Vedtatte nybygg skal påskyndes og opprusting av gammelt skal forseres. Så settes det av midler til det. Hva gjør så Sissel Rogne & Co? Jo, de løper til Holland med kontrakten og sier i ettertid at hollenderne vant på pris. 

I ettertid har det fremkommet at prisforskjellen ville ha vært kompensert og vel så det dersom fartøyet hadde blitt bygget i Norge. Norske Skipsverft hevder at skatter og avgifter fra arbeidere og virksomheter som ville ha vært involvert i prosjektet dersom det hadde blitt realisert i Norge, ville ha utgjort en større sum enn det som Rogne & Co hevder at de “sparer” det offentlige ved å legge kontrakten til Holland. Hele verdens industri beskytter seg selv med ulike virkemidler. Ikke minst virksomheter i EU. Å trekke frem konkurranse-kortet er derfor ikke gangbar mynt. Så mye har de i det minste skjønt.

Saken viser nok en gang at HI ikke er en troverdig og kompetent aktør når de skal ut i ukjent farvann som det å bygge båt faktisk er. Det er vesensforskjell på å forske på torskebestanden i Barentshavet, eller lakselusas vandring og det å inngå skipsbyggingskontrakter i et internasjonalt marked. Dette er så åpenbart at det ikke er forsvarlig å la en tilfeldig administrasjon med marin forskerkompetanse håndtere slike saker. Vi kan ikke unnlate å minne leserne om sist gang HI fikk bygget et forskningsfartøy. Da landet kontrakten hos et italiensk verft. «Kronprins Haakon» skulle vært levert i 2015, men ble overlevert i 2018, da med en omfattende mangellapp som HI den gangen priset til 250 millioner kroner. Har de lært? Neppe! Men det bør politikerne. La dette blir den siste kontrakten HI får håndtere selv.