Gå til innhold
SJØMERKER: Kystverket jakter på løsninger for sjømerker som tåler naturkreftene langs kysten. Foto: Rune Nylund Larsen
SJØMERKER: Kystverket jakter på løsninger for sjømerker som tåler naturkreftene langs kysten. Foto: Rune Nylund Larsen

Kystverket jakter robuste og innovative løsninger for merking i røffe farvann.

Kystverket ininviterer nå til leverandørkonferanse i jakten på innovative og robuste løsninger for sjømerking, som tåler naturens krefter og herjinger.

Skaper utfordringer

Norskekysten kan være ekstremt værhard, noe som skaper mange utfordringer for Kystverkets arbeid med å merke sjøveien. For å lage en tryggest mulig sjøvei blir sjømerkene plassert på stadig mer utsatte steder. Skal sjømerkene overleve de tunge belastningene fra naturkreftene, år inn og år ut, krever det solide byggverk.

Ved inngangen til 2022 er det mer enn 22 000 operative sjømerker langs norskekysten, hvorav nesten 2 000 er flytende. Kystverket ønsker i noen tilfeller å erstatte bruken av flytende sjømerker med faste sjømerker, der hvor dette viser seg å være mer hensiktsmessig.

Flere installasjoner

De neste årene har Kystverket planer om å etablere 30–40 faste sjømerkeinstallasjoner på mer værutsatte steder. Først ut er syv nye navigasjonsinnretninger i farvannet mellom Bergen og Sognesjøen. Alle disse skal plasseres i værutsatte områder og må derfor etableres på større fundamenter.

– Vi vet at det i tilknytning til andre bransjeområder har vært en stor utvikling innenfor fundamentering til sjøs. Nå ønsker vi å se om noen av de erfaringene man har gjort seg der, kan overføres og benyttes i våre prosjekter, forteller Martin Fransson, som er leder for prosjektet Bergen–Sognesjøen.

Ønsker dialog

Han og Kystverket inviterer derfor til en digital leverandørkonferanse 15. februar.

– Vi ønsker dialog med potensielle entreprenører med gode løsninger for å skape oss et inntrykk av mulighetene som er der ute. Det blir spennende og interessant å se hva som kan finnes av løsninger, sier Fransson og avslører at drømmen hadde vært å finne en universalløsning som kan opp- nedskaleres etter behov.

– Alle løsninger tas med videre. Det er jo ikke sikkert at en slik universalløsning finnes. Den beste løsningen for utfordringene knyttet til ett prosjekt, trenger ikke nødvendigvis være den beste løsningen for et prosjekt med andre utfordringer, understreker han.

Fransson tror også at det er mulig at sjømerkeprosjekt som per i dag er utenom NTP-prioriteringene på grunn av at installasjonskostnadene med dagens metoder er for høye, kanskje kan bli aktuelle igjen med nye og mer kostnadseffektive løsninger.