Gå til innhold
Annonse

Hvem kjøpte Einar Gerhardsen fri fra nazistene? Del 6: Sachsenhausen.

Fangene i Sachenhausen arbeidet i kalksteinsbruddet. Foto: Arkivfoto.
Fangene i Sachenhausen arbeidet i kalksteinsbruddet. Foto: Arkivfoto.

Takket være innsyn i tidligere konfidensielle og hemmeligstemplede dokumenter og private brev, som ikke tidligere har vært offentlig kjent, kan Skipsrevyen nå i detalj redegjøre for hvem som kjøpte Einar Gerhardsen fri fra nazistenes klør og hvordan det hele skjedde. I en serie artikler vil Skipsrevyen formidle historien. DEL 6: Sachsenhausen.

Annonse

Det ble satt ut et rykte i Sachsenhausen om at både von Erpecom og Gerhardsens helsetilstand var så dårlig at det gjorde en overføring høyst påkrevet. Verken von Erpecom eller Gerhardsen visste noe om aksjonen, så da planen skulle gjennomføres så ante kretsen rundt Gerhardsen uråd. De fryktet at Gerhardsen skulle flyttes til en “Nacht und Nebel”- leir med utsikter til avliving. For å vinne tid klarte medfangen Dr. Oftedal å gjøre Gerhardsen så syk at han ikke kunne flyttes, uten at Gerhardsen og Oftedal ante at det dermed også i første omgang forhindret hjemsendelse til Norge.  

Sachsenhausen 23. september 1943:

-Den 23/9 da jeg kom tilbake fra mitt arbeide, spurte vaktsjefen hvor hen jeg arbeidet, idet han fortalte mig at han forgjeves hadde forsøkt å få tak i mig i løpet av dagen, i det Berlin ønsket å snakke med meg, skriver von Erpecom.

Von Erpecom arbeidet da på konsentrasjonsleirens sykestue, ved tuberkulose-avdelingen, fordi der var det minst sjanse for at tyskerne kom, for de var livredde for smitten. Dessverre førte jobben også til at han selv ble syk.

-Neste dag på apellplassen blev jeg oppropt og skulde melde mig til kommandanten. Jeg begynte å tenke på at jeg kanskje skulde sendes til en av de leire hvorfra man aldri kom hjem, skriver von Erpecom.

De første 20.000 kroner ble utbetalt da det var bekreftet at von Erpecom var ankommet Hamburg.  Det gledet Jebsen å få bekreftet at Wallendahl også hadde fått kvittering for det beløp som var utbetalt derfra. Kvittering var utstedt av konsul Hans Halvorsen, som kjente saken, og som laget kvitteringen i slik form som var hensiktsmessig etter forholdene den gang (med tilknytning til angivelig vareforsendelse). Jebsen selv unngikk å røre pengene. Beløpene ble innsendt til Steffensen fra de nevnte kilder, og da Jebsen fikk bekreftet at de var kommet Steffensen i hende, avtalte han med Astrid Dølve Dollis et møte med seg på Steffensens kontor, hvor hun av Steffensen fikk pengene utbetalt.

Astrid Dølve Dollis hadde på forhånd opplyst til Arne Jebsen hvilke tyske offiserer hun skulle utlevere pengene til. En av dem ville ha et møte med Jebsen personlig, men Jebsen fikk ham fra det av hensyn til den risiko det ville være for begge parter, men Jebsen fikk over telefonen bekreftelse fra ham om at alt var i orden.

“De beløp som ble innbetalt, gjaldt både von Erpecom og Gerhardsen,”  skriver Hauge i et brev til professor Magne Skodvin.På spørsmål om hvor meget det ble innbetalt i alt fortalte Jebsen at det først ble utbetalt 60.000 men at det snart kom krav om mer. Totalt ble det utbetalt 125.000 kroner for løslatelse av hver av fangene Gerhardsen og von Erpecom, fremgår det av Hauges beretning.

Annonse