Flere i NIS, færre i NOR

Det viser seg nemlig at Sjøfartsdirektoratet har slike tall. Men en misforståelse gjorde at vi fikk et negativt svar på vår henvendelse tidligere denne uken.

Tallene, som du kan se nederst i artikkelen, viser et snitt av antall sjøfolk det er krevd refusjon for i løpet av året. Det er det nærmeste vi kommer nøyaktige tall med dagens system.

- Dette er ikke en totaloversikt over sjøfolk i de to registrene, for det er sjøfolk som jobber på NIS og NOR-skip som ikke er en del av tilskuddsordningen, forteller Seniorrådgiver, Lars Inge Vatnem i Sjøfartsdirektoratet, til Skipsrevyen

Tallene viser at det er blitt flere norske sjøfolk som det er krevd refusjon for i NIS-registeret i 2017 enn de foregående årene. Sammenlignet med 2013 er antallet mer enn doblet. En del av årsaken er at det i 2016 ble lettere å få tilskudd for sjøfolk i NIS, og man så en markant økning.

- Det er jo positivt for næringen at dette skjedde, og det har gagnet sjøfolkene, mener Vatnem.

Færre i NOR

Samtidig ser vi en markant nedgang i NOR-registeret.

Fra 2013 til 2017 er det krevd refusjon for nesten 1700 færre sjøfolk. Det kan delvis forklares med den tøffe perioden sjøfarten har vært gjennom.

- Det var en enormt vanskelig periode for hele næringen i de årene, og jeg tror nedgangen i norske sjøfolk hadde vært mye større hvis vi ikke hadde fått den tilskuddsordningen som den er blitt i dag, sier Vatnem. Han tror også at vi også hadde sett færre skip i NIS-registeret om vi ikke hadde hatt refusjonsordningen.

Sjøoffisersforbundet: Dette er positivt

- Det er positivt at vi ved å få likeverdige refusjonsordninger på NIS så har vi greid å opprettholde sysselsetningen på nivå med 2014-2015, det er direktør i Sjøoffisersforbundet, Hans Sande sin umiddelbare kommentar til tallene fra Sjøfartsdirektoratet.  

- Spesielt positivt er det at man klarer å opprettholde flerbruksskipene og man ser at Deep sea kommer inn med 462 personer. Når det gjelder nedgangen for offshoreflåten i NOR så skyldes det hovedsakelig at det er et stort antall skip i opplag, 25 % av de skipene som ligger i opplag er NOR-skip. Antar man at det er 12 stillinger pr. skift så vil det resultere i 24 personer pr fartøy.

- Sterkere stillingsvern på NIS enn utenlandsk flagg

Sande mener det faktum at hovedtyngden av innflagging til NIS kommer fra utenlandsk flagg er positivt, dersom det er norske om bord på skipene.

- De vil ha en mye sterkere stillingsvern enn om de seiler på utenlandsk flagg, sier han.

Sande viser blant annet til Eimskips-saken hvor en norsk kaptein, seilte på kysten av Norge, var ansatt i norsk rederier, betalte skatt og folketrygd til Norge men siden skipet var registret på Antigua hevdet Høyesterett at det var lovgivningen til flaggstaten som skulle være førende i tvistesaken han hadde knyttet til oppsigelse fra rederiet.

- Alt i alt så er det positivt å konstatere at en målrettet politikk for å sikre likeverdige konkurransevilkår for norske sjøfolk på Nor og NIS virker. Man skulle selvfølgelig ønske at veksten kom i NOR-registeret da dette ville medført enda høyere sysselsetning, men internasjonalt er det vanskelig å konkurrerer på NOR-vilkår. Det faktum at NIS fanger en del opp hindrer at man går fra NOR til utenlandsk flagg hvor det ikke er refusjonsordninger for norske sjøfolk.

 Sande mener området som bør prioriteres nå er at man gir offshore servicefartøy en fullverdig refusjonsordning. Det vil si at man fjerner taket på ordningen.

- Dette er når gjennomført for de fleste ordningene. Med den situasjonen som er i offshore og som vil kunne vare en stund er det viktig for å opprettholde sysselsettingen de neste årene, avslutter Sande.

Norske sjøfolk i tilskuddsmodell NOR

Norske sjøfolk i tilskuddsmodell NIS: