Leirvik Sveis på Stord jubilerer

Skipsrevyen nr. 1/1971: Et av kystens mest kjente småskipsverksteder for fiske- og fraktefartøyer, Leirvik Sveis - Odd P. Bjelland & Co. på Stord feiret nylig sitt 25 års jubileum. Seksjonsbygging og industriproduksjon er dog i dag hovedoppgaven, hvor Stord Verft og Stord Bartz Industri er de største oppdragsgiverne.

Det var verkseier Odd P. Bjelland som hadde ideen til opprettelsen av verkstedet. Han hadde fått sin utdannelse  i sveisefaget i USA, hvor han oppholdt seg en rekke år, og det var da han fikk ideen til dette nye verkstedet, ansatt som verksmester ved Stord Verft.

Som medarbeider fikk han Bjørn Karlsson, som hadde solid praksis fra forretningslivet og Stordø Kisgruber og Birger J. Eldøy, som hadde vist særlig gode egenskaper som platearbeider og i verkstedarbeider for øvrig. Det gode samarbeidet som fra første stund ble innledet mellom de tre, har vært grunnsteinen i den senere virksomheten. Kalsson og Eldøy ble fra 1. januar 1954 opptatt som medeiere i verkstedet. Odd P. Bjelland beholdt imidlertid den største andel i bedriften. I 1964 ble ingeniør Per O. Bjelland, Odd P. Bjellands nest eldste sønn, driftsingeniør ved Leirvik Sveis.

Det første bedriftsområdet var inne i selve havnen på Leirvik, hvor Gravdals tidligere hermetikkfabrikk ble omdannet til verksted. På dette bedriftsområdet ble det tatt mange og tunge tak før man kom frem til det produksjonsutstyr som det moderne verkstedet har i dag. Det var også ytterst vanskelig å begynne like etter krigen, med materialmangel og andre problemer.

Den måte verkstedet løste sin første oppgave på, ga imidlertid utbredt tillit, og det økte på med forespørsler og byggeoppgaver.

Den første oppgaven var å gjøre skip igjen av  det sunkne motorskipet «Banco», som var ført ned fra Berlevåg. Det var skipsreder Thv. Johan Kyvik, Haugesund, som hadde kjøpt skipet, og overlot oppgaven til Leirvik Sveis å gjenskape det. Det viste seg at dette var lettere sagt enn gjort. Omtrent halve skipet var borte da man tok fatt på å gjenskape det. Dette lyktes til slutt og skipet, som fikk navnet «Paust», ble levert i førsteklasses stand i januar 1948. Det seiler fremdeles i beste velgående.

Thv. Johan Kyvik hadde fått stor tillit til verkstedet etter dette og overlot det ombyggingen av en britisk eksportbåt, som Kyvik hadde kjøpt sammen med kaptein Hilmar Hauge. Dette skip var på 700 tonn dw. Også dette skip fikk hederlig omtale.

Tredje skipet man fikk til ombygging var også for Kyvik, som hadde Trygve Klovning med som kompanjong. En tidligere tysk tråler ble omskapt til fraktefartøyet «Sirabuen». 

Fjerde oppgaven man påtok seg var ombyggingen  av en tidligere kvalbåt til snurpebåt «Lepaco» for Brødrene Gravdal på Stord. Skipet ble levert i 1951 og ble berømmet som en meget velutstyrt båt.

Ved siden av dette begynte man med bygging av snurpedoryer av stål, en type som ble meget vel mottatt av fiskerinæringens folk. Bygging av doryer ble en hovedoppgave i de nærmeste årene Båtene ble ikke bare solgt innenlands, men også eksportert til en rekke fiskeriland. I alt ble det levert 300 doryer fra verkstedet før vintersildfisket tok slutt.

Fra 1946 til 1956 ble det i alt levert 15 byggenummer, vesentlig fiskefartøyer på ca. 110 fots lengde. Men også en del fraktebåter, taubåter og passasjerferjer.

I 1955 kjøpte Leirvik Sveis nytt bedriftsområde i Aslaksvikjo hvor det var et planert område fra tidligere av og hvor det var en mindre kai med gode dybdeforhold. Under forrige verdenskrig var det treskipsbyggeri der. Hele området var på 25 mål. Like etter at området var kjøpt og tatt i bruk, fikk man kontrakt på motorskipet «Tanja» som ble levert i oktober 1957.

Den første driftsbygningen ble oppført i 1956/57, og denne er senere utvidet. I 1958 fikk man det første plateverksted, som senere ble utvidet med sveisehall. Det ble anlagt ny bedding som var ferdig i 1957, og innkjøpt utstyr til verkstedet av forskjellig art. Man kunne nå bygge skip opptil 600 tonn dw. 

Etter flere utvidelser har bedriften i dag plateverksted/sveisehall som dekker ca 900 kvm, bedding for skip opp til ca. 2000 tonn, kai på 500 kvm. med 40 m lengde. Over beddingen går en traverskran med ikke mindre enn 50 tonns løfteevne, ellers har man kraner på inntil 10 tonn. Traverskranen har en bredde på 30 m og en kjøreøengde på 70 m.

Fra verftet i Aslaksvikjo er det levert i alt 26 skip: 8 fiskefartøyer opp til 110 fot, 5 paragrafbåter på 199 brutto reg. tonn, passasjerferjer, havnebåter, taubåter og et spesialfartøy for taretråling. Totalt har altså Leirvik Sveis levert 41 fartøyer.

I fjor ble det inngått avtale med A/S Stord Verft om at Leirvik Sveis skulle ha delproduksjon til supertankerne, seksjoner på inntil 50 tonn. Dette har siden vært bedriftens hovedproduksjon. Men fremdeles har man en ganske betydelig industriproduksjon, først og fremst leveranser til bergensfirmaet Stord Bartz Industri A/S. Disse gjelder for det meste transportskruer og melsiloer for lagring av sildemel. Disse siloene har en høyde på 20 m og diameteren kan være inntil 6 m.

Ved jubileet har Leirvik Sveis en arbeidsstokk på ca. 50 mann. Til dette kommer 30 mann som arbeider ved filialen i Sagvåg, Seglneset, som imidlertid er registrert som eget firma.

Sammen med innehaverne av Leirvik Sveis er også Per O. Bjelland og Kjell O. Bjelland medeiere i Seglneset, som har Bjørn Karlsson som disponent. Daglig leder i Sagvåg er Kristoffer Djuve.

Det er godt å se den utvikling Leirvik Sveis har hatt. Det er et resultat av enkeltmanns dyktige innsats og innsikt, og det er vårt ønske at bedriften ved denne 25 års milepelen må kunne fortsette å vokse og utvikle seg i samme gode spor. Som arbeidsgiver har den betydd mye for Stord og distriktene.

Vi slutter oss til gratulantene!