Medarbeider i verneutstyr holder en stålprøve og et nettbrett i en industrihall med Alsaker-skilt.
Daglig leder og med grunnlegger John Jacobsen i Nordic Circles. Selskapet hans har tatt et stort steg nærmere drømmen om en grønnere fremtid.

Gigantsatsing skal gjøre gamle skip til nye bygg

Nordic Circles går sammen med Alsaker Stål og Enova for å ta oppsirkuleringen fra pilotprosjekt til industriell produksjon. Med en pott på over 500 millioner kroner og en fire års kontrakt vil de skape en helt ny industri.

Publisert Sist oppdatert

En gammel, men trolig glemt tradisjon, skal få et helt nytt liv når Nordic Circles går sammen med Alsaker Stål og Enova. Sammen putter selskapene mer enn en halv milliard kroner inn i en pott og sikter nå mot å starte en helt ny industri fra Vestlandet.

– Målet er å gå fra forskning til en helt ny industrialisering, sier gründer og daglig leder John Jacobsen i Nordic Circles.

Selskapet vil gjøre brukt skipsstål til en råvare for nye bygg. Platene skal bearbeides og dokumenteres for ny bruk, uten å smeltes om.

– Oppsirkulering er jo ikke en ny idé. Medgründer og Arkitekt Fredrik Barth fortalte meg at bryggen i Bergen er bygget på oppsirkulering. Vi bringer bare tilbake en eldgammel tradisjon, forklarer Jacobsen.

To personer i verneklær holder stålbiter utenfor en industribygning, med stålplater stablet i bakgrunnen.
Med hver sin stålplate i hendene vil Espen Løbø Solhaug, daglig leder i Alsaker Stål, og John Jacobsen, daglig leder i Nordic Circles, skape en ny industri basert på stål fra gamle skip.

Budsjettet skal brukes til å utvikle hele verdikjeden, fra kjøp og behandling av skip til produksjon av grønne stålplater i første rekke til eiendomsindustrien.

I tillegg skal det bygges en demonstrasjonsfabrikk som en del av planen.

Ambisjonen er å oppsirkulere over 10 000 tonn stål i prosjektperioden. Når de fire årene er gått, er målet å ha fått kostnadene ned slik at produksjonen kan drives kommersielt. 

– Med en kontrakt på fire år ligger det nå til rette for en helt ny industri. Hva som skjer etter fire år, kan kun tiden vise, sier Jacobsen.

– I mellomtiden får vi blant annet hjelp av Enova for å kunne tilby konkurransedyktige betingelser.

Av den samlede prosjektrammen på 520 millioner kroner bidrar Enova med 244 millioner. 276 millioner blir finansiert av Nordic Circles og Alsaker Stål. 

– Vi føler stolthet over hvor mange som har blitt med på ideen og hjulpet til å realisere den. Vi hadde ikke kommet langt på egenhand, sier Jacobsen.

Skal bygge videre på pilotene

Nordic Circles har gjennom forskningsprosjektet Oppsirk arbeidet med aktører fra maritim næring, forskning og byggebransjen for å utvikle en verdikjede for oppsirkulert maritimt stål.

– Oppsirk er et omfattende prosjekt i Grønn Plattform-ordningen fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, forteller Jacobsen.

I et av pilotprosjektene kom de sammen med Alsaker Stål. Stålbedriften har produsert bjelker til Bara Eiendoms åtteetasjes bygg LINK, der oppsirkulert skipsstål er kombinert med nytt stål i en hybridkonstruksjon.

Gnister spruter fra en maskin som bearbeider stålplater i et industrilokale.
Det gnistrer når en stålplate fra produksjonsskipet «Curlew» skjæres til hos Alsaker Stål på Askøy.

Jacobsen forklarer at et skip ikke nødvendigvis inneholder alle platetykkelsene som trengs i en ny konstruksjon. I piloten måtte de derfor kombinere materialer for å dekke behovet.

Erfaringene har vist dem hvordan stålet kan få ny bruk.

Nå handler det om å utvikle en produksjon som kan levere større mengder til en konkurransedyktig pris.

– Vi har teknologien, og vi har testet det grundig i mange piloter. Vi vet at det fungerer. Men det vi har manglet frem til nå, er ekspertisen, sier Jacobsen.

Budsjettet skal gå til ny fabrikk hvor det blant annet skal utvikles maskiner som skal gjøre oppsirkuleringen til en effektiv industriprosess.

Nordic Circles må også hente kapital til sin del av satsingen.

Egne råvarene

Når Skipsrevyen møter Jacobsen og daglig leder Espen Løbø Solhaug hos Alsaker Stål på Askøy, er det nettopp overgangen fra utprøving til industri som står på agendaen.

Arbeider i verneutstyr holder en rusten stålprøve ved en industrimaskin.
Daglig leder i Nordic Circles John Jacobsen holder frem en plate fra produksjonsskipet «Curlew».

Alsaker skal bidra med stålkunnskap, bearbeiding og hva kundene trenger. For stålbedriften betyr samarbeidet at den også skal produsere det den i dag kjøper som råvare.

– Vi kjøper i dag helt nye plater som vi deretter bearbeider til det kundene trenger. Nå får vi muligheten til å ta del i stålplateproduksjonen også, og ingenting er bedre enn at resultatet er det grønneste stålet på markedet, sier Solhaug.

Han beskriver oppsirkuleringen som en forlengelse av verdikjeden, med en egen organisasjon som etter hvert skal arbeide med oppsirkulert stål alene.

Alsaker har røtter tilbake til 1899 og leverer blant annet til Fornebubanen, Gullfaks og kontorbygg i Bergen. Ifølge Solhaug går det årlig rundt 4000–4500 tonn stål gjennom virksomheten.

Han mener erfaringen med ulike kunder og konstruksjoner blir viktig når skipsstålet skal få nye bruksområder.

– Vanvittig store utslipp

Et stort lasteskip og en taubåt ligger i stille, tåkelagt vann omgitt av fjell.
Stål fra produksjonsskipet «Curlew» er nå bearbeidet til plater som kan få nytt liv i nye bygg.

Solhaug har vært daglig leder i Alsaker siden 2019. Han forteller at på grunn av at stålindustrien har en tung fortid med CO₂-utslipp, har han helt siden starten som leder, jobbet for å føre Alsaker inn mot et grønnere skifte.

– Vi har jo tatt inn over oss realiteten at materialet vi jobber med, har vanvittig store utslipp forbundet med seg. Siden vi er en av de største aktørene på Vestlandet, må vi ta ansvaret seriøst.

Solhaug forklarer at satsingen også handler om å sikre tilgang på råvarer. Stålet finnes allerede i skipene. Ved å behandle dem i Europa kan mer av materialet beholdes og brukes her.

– Vi har jo en flytende råvarebank som er helt sinnssyk. Det er snakk om over 100 millioner tonn de neste ti årene, bare fra Europeiske rederier. Den skal vi nå utnytte, sier Solhaug.

Jacobsen understreker samtidig at potensialet ikke stopper ved stålet som kan brukes i bærende konstruksjoner. Han peker på at det også finnes bruksområder med mindre strenge tekniske krav, og at stål som går til omsmelting, fortsatt kan være en interessant råvare.

Målet i første fase er ikke å oppsirkulere hele skipet. Hvilke deler som bør brukes, og hvilke som bør gå andre veier, vil avhenge av kostnader og betalingsvilje fra potensielle kunder.

Må få kundene med

Enova-støtten gir selskapene mulighet til å utvikle produksjonen. Om den blir en varig kommersiell virksomhet, vil det også avhenge av hvor mye stål markedet vil kjøpe.

Blå industrimaskin med flere stålplater og gule varselskilt.
Etter pussing er det lite som tyder på at stålplatene er produksjonsskipet «Curlew».

Solhaug forteller at de har omfattende dialog med markedet og flere interessenter. Han vil foreløpig ikke gå ut med opplysninger om konkrete kunder eller avtaler.

Det som fortsatt er ukjent, er hvor store volum kundene vil ta imot. Målet er å få prisen ned på omtrent samme nivå som nyprodusert grønt stål.

– Med en gang noe skal koste penger, så er ikke viljen der nødvendigvis. Men ved å vise dette frem tror vi virkelig at markedet kommer til å våkne opp, sier Solhaug.

Han opplever at mange snakker om miljø, men at betalingsviljen ikke alltid følger med når produktene koster mer.

– Samtidig treffer nye avgifter som CBAM inn på nytt stål og gjør differensen på pris minimal, sier Solhaug.

Om de klarer å bli like rimelige som nye stålprodukter, eller etter hvert rimeligere, vil avhenge av resultatene fra prosjektet og utviklingen i markedet. Det vil han ikke forskuttere.

Må finne de riktige skipene

Prosjektet skal etter planen omfatte minst to store skip. Hvilke fartøy det blir, er ikke bestemt.

Skipsrevyen får demonstrert oppskjæring av plater oppsirkulert fra fartøyet Shell UKs produksjonsskip «Curlew», som tidligere ble benyttet til å produsere olje og gass fra Curlew-feltet på britisk sektor i Nordsjøen.

Nå er det omgjort til kun noen brune stålplater. Men ved hjelp av en pussemaskin kommer biter fra platen like sølvfargede som helt nye plater. Det er minimalt av spor etter et skip i platen.

Jacobsen opplyser at de i fartøyene de har undersøkt, har funnet et oppsirkuleringspotensial på rundt 30–35 prosent av stålet.

Mann i blå jakke står i et møterom foran et stort veggmaleri med Alsaker-logo.
Espen Løbø Solhaug, daglig leder i Alsaker Stål vil få prisen på oppsirkulert skipsstål ned på nivå med nyprodusert stål.

For å sette volumet i perspektiv inneholder et containerskip rundt 10–25 tusen tonn.

– Hvis man ser på de mest populære skipene som er ute nå, RoRo-skip, inneholder de rundt 15 000 tonn stål. Men av disse 15 000 er det en fjerdedel som vi vet kan bli oppsirkulert. Derfor vet vi at vi trenger to skip snart, forteller Jacobsen.

Verftet må kunne ta ut materialene på en hensiktsmessig måte. Alsaker Stål må derfor vite om platene kan bearbeides til produkter kundene trenger. Disse vurderingene skal bidra til at de velger skip med størst mulig potensial for oppsirkulering.

– Med bruk av teknologi skal vi klare å optimalisere prosessen. Første gang vi analyserte et skip brukte et team et helt år. Etter en stund klarte teamet samme jobb på tre måneder. Men, med å kombinere arbeidet med kunstig intelligens klarer nå to personer å gjøre samme arbeid på 1,5 time, forteller Jacobsen og viser til deres egenskapte programvare.

Jacobsen peker samtidig på flere mulige bruksområder mellom skrapstål og stål til bærende konstruksjoner. Disse har de ennå ikke utforsket fullt ut.

– Det som er mest spennende, er at det blir en ny industri, en ny fabrikk. Da vet du ikke hvor vi er om fire år. Dette er jo bare en start, sier Jacobsen.

Vil bruke sjøveien

Solhaug ser for seg at selve dekommisjoneringen og den første oppdelingen av skipene skal utføres ved et dekommisjoneringsverft. Derfra skal store seksjoner, for eksempel fra skutesider eller dekk, fraktes videre til bearbeiding.

Transporten vil sannsynligvis gå sjøveien. Derfor mener han en fremtidig produksjon bør ligge nær et kaianlegg.

– Vestlandet er naturlig å vurdere for selskapet, men det er ikke bestemt hvor fabrikken skal ligge, forklarer Solhaug.

Solhaug regner med at de vil se fysiske produkter fra den nye satsingen i løpet av 2027. Hvor raskt byggeindustrien tar dem i bruk, vil imidlertid avhenge av kundene.

– Det blir jo opp til byggeindustrien, at eiendomsutviklere griper denne muligheten til å være med på å redusere klimautslippene der det virkelig monner.