Felles nordisk kystvakt
Thorvald Stoltenberg overleverte sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid på et ekstraordinært nordisk utenriksministermøte mandag 9. februar.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Thorvald Stoltenberg fikk i juni 2008 i oppdrag av de nordiske utenriksministrene å utarbeide en uavhengig rapport om hvordan et nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål kan utvikles de neste 10-15 årene.
Rapporten inneholder blant annet disse forslagene;
Havovervåking og arktiske spørsmål
Et nordisk havovervåkingssystem
Det etableres et nordisk system for overvåking og varsling i de nordiske havområdene. Systemet skal som utgangspunkt være sivilt og rettet mot overvåking av havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Dette er oppgaver som kun i mindre grad dekkes av eksisterende militære havovervåkingssystemer. Et nordisk system for havovervåking kan bygges på to pilarer, én for overvåking av Østersjøen («BalticWatch») og én for overvåking av det nordlige Atlanterhavet, deler av Polhavet og Barentshavet («BarentsWatch»), med et felles overordnet system.
De nordiske landene forvalter store havområder. Med klimaendringene og issmeltingen vil disse havområdene bli enda større. Klimaendringene vil også kunne medføre økt aktivitet i de nordlige havområdene, særlig gjennom olje- og gassproduksjon, og åpne opp for nye skipsruter mellom Europa og Stillehavet via arktiske farvann.
For en effektiv forvaltning av disse områdene forutsettes det at vi har oversikt, helst i sanntid, over det som skjer i havet og på havoverflaten. Dette vil kreve utvikling og samordning av ulike sektorsystemer.
Dagens nordiske systemer for overvåking og varsling til havs har klare begrensninger. Ansvaret for overvåking av havet og havmiljøet er fordelt på flere nasjonale institusjoner, og det kan være vanskelig å skaffe seg et helhetlig situasjonsbilde når det inntreffer en hendelse. Dette skyldes ikke bare ulik praksis for informasjonsdeling og praktiske begrensninger i datasystemene nasjonalt, men også mangelfull informasjonsutveksling og samkjøring mellom de nordiske landene, særlig på den sivile siden.
Moderne datateknologi gjør det mulig å utvikle integrerte systemer for havovervåking ved å knytte sammen eksisterende systemer, både nasjonale og flernasjonale. På den måten kan man i prinsippet, uansett hvor man befinner seg, hente opp på en og samme skjerm all relevant informasjon man har godkjent adgang til.
