Kystverket registrerte 72 grunnstøtinger i 2017. Lasteskipet Tide Carrier var i februar 2017 i ferd med å drive på grunn, da Kystverket aksjonerte. (Foto: Kystverket)

Antall grunnstøtinger langs norskekysten er for høyt

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- I 2017 registrerte Kystverket 72 grunnstøtinger langs norskekysten, noe som bekrefter at antallet grunnstøtinger fortsatt er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en pressemelding.

Fjorårets tall for hendelser som medførte akutt forurensning eller fare for akutt forurensning er nå klare.

I 2017 håndterte Kystverkets beredskapsvaktlag 72 grunnstøtinger mot 69 i 2016. Grunnstøtingene er relativt jevnt geografisk fordelt langs hele Norskekysten. Det er i år litt flere grunnstøtinger på vestlandskysten, kysten av Helgeland og til dels Lofoten og Tjeldsundet. Dette skyldes sannsynligvis bunntopografi, antall holmer og skjær og trafikktetthet. To av fartøyene som grunnstøtte i 2017 hadde forurensningspotensiale på mellom 60 og 100 tonn olje. 

Små marginer

De fleste grunnstøtinger fører ikke til akutt forurensning, men de største hendelsene med akutt forurensning langs Norskekysten har skjedd som følge av grunnstøtinger.  Det kan være små marginer som avgjør om en grunnstøting medfører oljeutslipp eller ikke. Hendelser som Godafoss (2011), Full City (2009), Petrozavodsk (2009), Crete Cement (2008), Federal Kivalina (2008), Server (2007), Rocknes (2004), Gudrun Gisladottir (2002), John R (2000) og Green Ålesund (2000) var alle resultat av grunnstøtinger. De siste fire årene har det gjennomsnittlig vært 75 grunnstøtinger hvert år.

- Vi vet at bedre overvåkning av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler og fly- og satellittovervåking og andre sjøsikkerhetstiltak bidrar til å avverge ulykker hver dag, men det bekymrer at antall grunnstøtinger fortsetter å være så høyt, sier Ly.

Tider Carrier/ Harrier

I 2017 var også første gang Kystverket etablerte en statlig aksjon for å forhindre en ulykke og fare for akutt forurensning. Fartøyet Tide Carrier/ Harrier fikk motorhavari og kom i drift utenfor Jæren formiddagen 22. februar 2017. Kystverket iverksatte tiltak for å sikre fartøyet og forhindre at det drev på land. Man vurderte faren for akutt forurensning som stor og nærliggende, og iverksatte derfor en statlig oljevernaksjon. Under hendelsen forelå informasjon om at fartøyet hadde om bord ca. 600 m3 tungolje og ca. 60 m3 diesel. I ettertid har det fremkommet opplysninger om at fartøyet i tillegg hadde om bord ca. 1500 m3 oljeholdig avfallsvann.

Kystverket har anmeldt eier, managementselskap og skipsfører av fartøyet for ikke å ha iverksatt nødvendige tiltak for å hindre fare for akutt forurensning i forbindelse med hendelsen. Også Miljødirektoratet har anmeldt forhold ved skipet knyttet til ulovlig eksport av avfall. Etterforskningen av sakene er overtatt av Økokrim.

1293 varsler

Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017. 594 av disse varslene omfattet hendelser med forurensning, hvorav 332 skjedde på land og 268 på sjø. Dette er omtrent det samme som ble

registrert i 2016.

Det totale utslippsvolumet av akutt forurensning for 2017 var 3 082 m3 (land og sjø). I 2016 ble det tilsvarende registrerte volumet 2 892 m3 (gjelder alle typer forurensning). I 2017 bidro de landbaserte kildene med størst mengde akutt forurensning totalt, 2 286 m3. 796 m3 ble registrert som sjøbaserte utslipp.

Les Kystverkets hendelsesrapport for beredskap mot akutt forurensning for 2017:  Hendelsesrapport 2017 - KYSTVERKET BEREDSKAP.pdf