Mange ulykker med Hurtigruten gjennom årene
I de118 årene Hurtigruten har eksistert har totalt 22 skip havarert. Av disse er 15 totalhavarier med vesentlige tap av menneskeliv, mens ytterligere syv skip har havarert og gått tapt eller blitt kondemnert som følge. Dette fremgår av sjøkaptein Steinar Oppedals bok “Fra De Taptes Saga”. Oppedal er selv gammel hurtigrutekaptein, og blant annet fast spaltist i Skipsrevyen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Noen vil kanskje si at 22 tapte skip i et 118 års-perspektiv ikke er mer enn man må forvente, tatt i betraktning at Hurtigruten går kontinuerlig døgnet rundt, året rundt, i storm og stille, langs verdens mest værharde kyst. Men enhver ulykke med tap av menneskeliv er naturligvis en ulykke for mye.
Tar man i tillegg i betraktning de primitive navigasjonshjelpemidler som var til rådighet før i tiden, er det mer forståelig at ulykker inntraff. Tross alt har det ikke vært noe totalhavari med tap av menneskeliv siden «Sanct Svithun»s forlis 21. oktober 1962, da 41 av de 89 ombordværende omkom. Det kan man ganske sikkert takke den teknologiske utviklingen for, med et utall nye hjelpemidler som for eksempel satellittnavigasjon, elektroniske kart, forbedret radarteknologi, avanserte skip som er meget manøvreringsdyktige og ikke minst en rekke hjelpemidler av sikkerhetsmessig art. Om dagens sjøfolk er så mye bedre enn gamle dagers sjømenn er vel heller tvilsomt.
Men selv med dagens teknologi skjer det uhell, og selv om det ikke ender med totlhavari har det gått menneskeliv med – sist nå på M/S «Nordlys». En oppstilling som Dagens Næringsliv har gjort viser at det bare i løpet av de fem siste årene har vært 29 hendelser på hurtigruteskip. Den mest allvorlige inntraff 14. desember 2003 da M/S «Midnatsol» fikk motorstans i stiv kuling og grov sjø utenfor Stad. Da måtte 103 passasjerer gå i livbåtene og gjøre seg klar for evakuering, mens skipet drev mot land. I siste liten fikk man start på motorene igjen. Senere har man kommet til at årsaken var fremmedlegemer i kjølevannsystemet, som dermed ble blokkert. Skipet var levert fra verftet i Fosen samme år, og man antok at det var på verftet fremmedlegemene havnet i kjølevannsystemet.
Andre hendelser de senere årene: I mai 2007 grunnstøter M/S «Trollfjord» i Raftsundet. Mindre skader på skipet. I januar 2007 grunnstøter M/S «Nordkapp» i Antarktis. Skader på skroget. I samme farvann kolliderer M/S «Fram med et isfjell i desember 2007. Må følges til kai. I september 2007 krasjer M/S «Nordlys» med kaien i Honningsvåg. Skipet må på verksted. I april 2011 går M/S «Kong Harald» på grunn. I mai 2011 får M/S «Nordlys» propellskade.
Til sammen har det vært 12 grunnstøtinger og to branner de siste fem årene. Etter grunnstøtingen med M/S «Kong Harald» fikk rederiet hard kritikk av Sjøfartsdirektoratet og 300.000 kroner i bot. I direktoratets rapport heter det blant annet at “.... hendelsen kunne ha vært forebygget av rederiet”.
Sjøkaptein Steinar Oppedals bok “Fra De Taptes Saga” finner du her
