Martin Wold fra DNV GL under ferjekonferansen i Ålesund denne uken

- Uklokt å bygge annet enn hybrid

Miljøgevinsten man oppnår med en liten økning i utgiftene er så store at det er ulogisk å bygge tradisjonelle ferger. Det er den klare meningen til DNV GL.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Med en fem prosents økning i anbudskostnadene kan man oppnå inntil 80 prosent reduksjon i CO2-utslippene fra fergeflåten frem til 2030, sier Martin Wold i DNV til Skipsrevyen. 

Han understreker at deres beregninger er strengt bedriftsøkonomiske, og ikke samfunnsøkonomiske. De har heller ikke regnet inn kostnader til kaier som må bygges om for å tåle et stort ladetårn. 

Flere fylkeskommuner har uttrykt at det kan være krevende å innføre en slik økning. Samtidig har statssekretær Atle Hamar lekket fra den kommende handlingsplanen for grønn skipsfart at all fergedrift i Norge skal være elektrifisert innen 2025. Tall fra Vegdirektoratet viser at innen utgangen av 2021 vil over 70, av rundt 200, ferger ha batteri installert.

Skummelt å bygge tradisjonelt

Martin Wold mener det vil være risikabelt for rederiene å ikke i det minste gjøre nybyggene klare for batteri. 

- Vi vet hva oppdragsgiverne ønsker, og om du bygger med gammel teknologi bygger du for fortiden. Samtidig er det både økonomiske og miljømessige fordeler for rederiene ved å bygge hybrid.

Wold bruker Torghatten som et eksempel der utviklingen går foran anbudskriteriene. I 2018 vant rederiet kontraktene på «Lille Helgelandspakken» og Vennesund-Holm. I utlysningen av anbudet var det ikke krav om at fergene skulle være hybride. Det var noe Torghatten selv tok inn.

- Vi ser jo inn i glasskula at det er den veien det bærer, selv om dette er en kort kontrakt, sa administrerende direktør Stein Andrè Herigstad-Olsen til Skipsrevyen da det ble kjent at de hadde vunnet kontrakten. 

- Jeg tror fergerederiene nå tenker litt lenger fremover enn de årene kontrakten gjelder, slik at det nye bygget kan brukes i fremtidige kontrakter, uttaler Wold. - Noe av levetiden kan man bruker utover den lenger. 
 

Refit, ikke hugg

Wold peker også på behovet for å beholde deler av den eldre flåten, og bygge dem om til hybridferger, fremfor å hugge dem opp. De siste årene har det vært stor aktivitet på nybygg, men Wold mener det er mange brukbare ferger som ikke fortjener å bli spiker. 

- Men det er betydelig mer kostbart å ombygge enn å bygge nytt ser det ut til, sier han. 

Deres analyser er basert på dagens teknologi og kostnader. Hva som skjer i fremtiden her er det ingen som vet, men all erfaring tilsier at det vil bli både bedre og rimeligere løsninger i fremtiden. 

- Det gjør jo dette regnestykket enda mer positivt for fergerederiene. Men det er vanskelig å konkludere fordi det er stor forskjell på fergesambandene avslutter Wold.