Det ble bygget mange bunkringsfartøy av samme type som «BP 22» for de nordiske landene på 1970-tallet. Faksimile fra Skipsrevyen nr. 2/1971

Svensk bunkringsfartøy

Skipsrevyen feirer 50 år i år. Hver uke presenterer vi en ny smakebit fra det første året – 1971. Har du tips, eller en god historie knyttet til Skipsrevyen, så del gjerne med oss.Skipsrevyen nr. 2/1971: I september hadde Bolsønes Verft, Molde, prøvetur og overlevering av nybygg nr. 224, bygget for Svenska BP Olie AB, Stockholm. Fartøyet fikk navnet «BP 22» og dette fartøyet er nr. 17 av bunkringsfartøyer bygget for oljeselskaper i de nordiske land.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Verftet

Verftet ble etablert som Bolsønes Skibsbyggeri & mekanisk verksted i 1892 av Nils Knutsen Bolsønes, og den første beliggenheten var på Bolsøyneset på Bolsøya i Moldefjorden. Til å begynne med bygde verftet seilbåter, men leverte allerede i 1902 skroget til den første motorbåten i Romsdal.

I 1905 kjøpte Bolsønes tomt på Fuglsetneset på fastlandet, og flyttet virksomheten dit. I 1915 tok sønnene hans over og gjorde det om til et aksjeselskap. På begynnelsen av 1920-tallet kom verftet i økonomiske vanskeligheter, og i 1925 overtok Bernhard Grønningsæter verftet. Han endret navnet til Bolsønes Verft, og drev det videre som privateid selskap. I 1953 ble det siste fartøyet med treskrog levert, og verftet bygde etter dette skip med stålskrog frem til konkursen i 1984.

Etter at det ble slutt på nybyggingen, ble størstedelen av verftsområdet gjort om til næringsområde, mens service-virksomheten startet opp igjen i to slipper med tilhørende kraner og bygninger. De nye eierne dannet et aksjeselskap og videreførte Bolsønes Verft-navnet. I 2010 kjøpte Fjord1 Bolsønes Verft for å utføre vedlikehold og reparasjoner, både på egne fartøy og for eksterne kunder

(Kilde: wikipedia)

Det er fartøy nr. 12 til BP i Norden, fordelt på Sverige, Danmark, Island og Norge, så for BP er dusinet fullt.

«BP 22» er bygget til klasse i Det Norske Veritas + A1 15 C “Indre fart”, og Svenska Sjøfartsverkets klasse I for transport av brannfarlig væske.

Skroget har en største lengde på 27 m, bredde på spant 6,5 m og dybde i riss 3,1 m. Maskinrommet er plassert akterut, og tankvolumet er ca. 245 kubikkmeter fordelt på dieselolje-, bensin-, smøreolje- og vanntanker.

Fremdriftsmaskineriet består av en svensk dieselmotor på 270 HK ved 1800 o/min. koblet via et reduksjonsgear til et Volda/Liaaen vripropellanlegg type CG36. Forholdet mellom motorens og propellakselens turtall er som 4,7 : 1. Hjelpemotoren er også svensk, påmontert en 24 V Noack likestrømsgenerator- - Styremaskinen er Tenfjord type H 100, og begge lasteoljepumpene, samt smøreolje- og vannpumpe drives hydraulisk. Sentralvarmeanlegget yter 75 000 kcal/time, og et hydrofonanlegg sørger for ferskvannsproduksjonen.

Fartøyet er forsynt med blant annet HIAB hydraulisk dekkskran og har moderne og godt utstyr for et fartøy av denne typen og størrelse. 

Det har smakfull innredning. 2 lugarer, dagrom m/bysse, dusj og vaskerom, godt og hensiktsmessig innredet.

Før fartøyet gikk ut på prøvetur ble det døpt ved kaien. Gudmor var fru Margaretha Dahl som ga fartøyet navnet «BP 22» og ønsket fartøy og mannskap hell og lykke på havet.

Til stede fra rederiet var: Ing. Jonazon, ing. C.G. Dahl og avd.sjef Ashan. Norsk Brændselolje var repr. ved inspektør Knutsen og disponent Bjørnstad. Til stede for verkstedet var verftseierne Arne og Odd Grønningsæter.

Etterskrift

«BP 22» ble solgt i 1994 og skiftet navn til «Skeljunger II»
Solgt igjen i 2000 og skiftet navn til «Esja»
Skiftet navn i 2001 til «Stathav 22». Eier er Nordic Marine Oil A/S i Esbjerg.
Fartøyet brukes i dag som bunkersbåt i danske havner.
(Kilde: Jan Olav Knutsen, Hirtshals)