Krevende budsjett for kystberedskapen
– Regjeringen snakker varmt om totalberedskap, nullvisjon mot drukning og satsing på kystberedskap – men tilskuddet til Redningsselskapet står ikke i stil med satsningene.
Det sier fungerende generalsekretær i Redningsselskapet, Erlend Sørlle, om forslaget til neste års statsbudsjett.
– Regjeringen legger vekt på totalberedskap og samhandling mellom sivile og statlige ressurser, men det reflekteres ikke i årets budsjett. Redningsselskapet bidrar daglig til samfunnets beredskap, men får ingen reell styrking til å møte økende krav og forventninger, sier Sørlle i en pressemelding.
Trenger forutsigbarhet
Et samlet storting har slått fast at Norge i fremtiden vil være avhengig av å styrke den frivillige beredskapen spesielt. Norges beredskapsevne er bygget opp rundt ideen om at lokalsamfunnene er med på å ta ansvar i krisesituasjoner.
– Redningsselskapet trenger forutsigbarhet for å kunne drifte tjenestene våre på et nivå som sikrer god beredskap langs kysten, sier Sørlle.
Bare i fjor rykket Redningsselskapets faste og frivillige mannskaper ut på nærmere 10 000 oppdrag og reddet 30 mennesker fra drukningsdøden.
Null kroner til nullvisjon
Ny nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet trådte i kraft i januar i år, og i april lanserte regjeringen også en handlingsplan for drukningsforebygging. Begge planene bygger på en tydelig nullvisjon – ingen skal omkomme verken til sjøs eller i vann. Likevel er det ikke avsatt én eneste ny krone til drukningsforebygging i 2026-budsjettet.
– Begge planene beskriver utfordringene godt, men uten finansiering og tiltak på bakken blir det i praksis lite handling. Nullvisjonen er et sterkt og riktig mål, men den kan ikke nås uten investeringer i mennesker, kompetanse og forebygging. Vi har aktørene, erfaringen og prosjektene som virker – det vi mangler er midler til å omsette planene i livsviktig forebygging, sier Sørlle.
