M/tr. «Raiti» på slipp. Foto: Arne Jacobsen, Troms og Finnmark fylkesbibliotek

Nok en ny hekktråler fra Sterkoder Mek. Verksted A.S

Skipsrevyen feirer 50 år i år. Hver uke presenterer vi en ny smakebit fra det første året – 1971. Har du tips, eller en god historie knyttet til Skipsrevyen, så del gjerne med oss.Skipsrevyen nr 1/1971: M/tr. «Raiti» levert til Findus ved A.s Hammefest Industrifiske

Publisert Sist oppdatert
Sterkoder Mek. Verksted slik det så ut i 1971. Tråleren på slippen kan være M/T «Raiti» en av de 10 trålerne tilhørende FINDUS, Hammerfest Industrifiske A/S, Hammerfest. Se faktaboks om verftet. Foto: Digitalmuseum

Findus-konsernet har igjen utvidet sin trålerflåte ved at hekktråleren «Raiti», byggnr. 19, nylig ble overlevert fra Sterkoder Mek. Verksted A/S, Kristiansund N. Dette er den sjette tråleren Sterkoder bygger for Findus, den første «Rairo» ble levert for vel halvannet år siden, og deretter fulgte slag i slag «Masi», «Skaidi», «Gargia», «Stallo» og nå altså «Raiti». De forskjellige navnene på trålerne skriver seg for øvrig fra stedsnavn i Finnmark, i enkelte tilfeller ikke langt fra Hammerfest.

M/tr. «Raiti» er en shelterdekket hekktråler med lang bakk, og har følgende hoveddimensjoner:

Lengde over alt 47,00 m
Lengde mellom pp 40,20 m
Bredde på spant 9,00 m
Høyde til h.dekk 4,28 m
Høyde på sh.dekk 6,43 m
Bruttotonnasje 299 tonn

Fakta og historie

Verft: Sterkoder Mek. Verksted A/S
Rederi: Hammerfest Industrifiske A/S
Bygg nr.: 19

Lengde o.a.: 47,00 m
Lengde mellom pp: 40,20 m
Bredde på spant: 9,00 m
Høyde til h.dekk: 4,28 m
Høyde på sh.dekk: 6,43 m
Bruttotonnasje: 299 tonn
1971: Overlevering
1991: Solgt til Kinn Shipping A/S,Kr.sand, Farsund
1991: ombygd til Standby tjeneste
1991: Skiftet navn til «Cam Viscount» og eier: K/S Farø II (Supply Service Management A/S) Farsund
1991: Solgt til M/V Cam Viscount (K/S Farø II) London, UK
1992: Solgt til Charford Shipping II Ltd (Cam Shipping Ltd) London
1999: Solgt til Viking Supply Ships A/S (Viking Standby Ltd) Montrose, og skiftet navn til «Viking Viscount»
2003: Solgt til Bue Viking Ltd., Montrose
2004: Solgt til S.V.Oates, Montrose
2004: Solgt til MSG Offshore Ltd., Montrose
2006: Solgt til Ocean Mainport Surveys Ltd (Sartor Shipping A/S) Montrose og skiftet navn til «Ocean Viscount»
2008: Solgt til Rederij Groen B.V., Panama og skiftet navn til «Allure G»
2008: Fremdeles i fart
(Kilder: Sjohistorie.no og Skipsrevyen)

«Raiti» er et sterkt rasjonalisert fiskefartøy, og er i likhet med sine søsterskip et produkt av det samme gode samarbeidet mellom rederiet, verftet og de tekniske konsulentene. Særlig har man konsentrert seg om lettvint og riktig behandling av fiskefangsten, og derfor har man også eksempelvis installert hele 6 hydraulisk opererte blødebinger, vaskemaskin og transportbånd. Her er også ismaskin med en kapasitet på 7 tonn is pr. døgn.

Isen lagres i en isbunker og blåses derfra via et spesielt utviklet system direkte i fiskekassene. Dette systemet er spesielt utviklet for «Raiti», og det stilles store forventninger til anlegget. I samme forbindelse kan nevnes at lasterommet er spesielt innredet for paller. Dette innebærer at det kan plasseres 4 kasser på hver palle, noe som vil redusere lossetiden betraktelig.

Det er også lagt stor vekt på å utnytte råstoffet, og i denne forbindelse nevnes levertank og guanotank. Guanotanken er plassert akter under trålslippen, og denne tanken skal losses med grabb.

«Raiti» har skiftet eiere og navn flere ganger opp gjennom årene. I 1991 ble fartøyet bygget om til standby for offshorevirksomhet og skiftet navn til «Cam Viscount». Foto: H. Larsson-Feddes samling

Fremdriftsmaskineriet består av en 2-takts enkeltvirkende dieselmotor, fabrikat Wichmann type 8 ACAT, som ved 350 omdr./min. utvikler 1200 hk og gir skipet en fart på ca. 12,7 knop. I forbindelse med fremdriftsmaskinen er det også montert en fast propelldyse. Hjelpemaskineriet består av to stk. hjelpemotorer, Volvo Penta, hver på 180 hk ved 1500 omdr. min. Hver motor driver en 125 kva, 3 x 220 V, 50 HZ, generatorer. Videre er montert sentralvarmekjel, brennoljeseparatorer, lastekjøleanlegg m.v. Lastekjøleanlegget er beregnet på nedkjøling av 15 tonn fisk pr. 24 timer. I forkant hovedmotor er montert et fordelingsgear for drift av 4 hydrauliske pumper for vinsj-anlegget.

Vinsj-anlegget er fra Hydraulikk Brattvaag og omfatter to trålvinsjer med tromler, kombinert anker-og sveipevinsj samt capstan, og alle vinsjer kan manøvreres fra styrhuset. I denne forbindelse er vinsjene utstyrt med momentmålere og lengdemålere for utløpt trålwire.

Disse 6 trålerne hittil i Findus-serien har alle ULSTEIN Passivt stabiliseringssystem hvilket består av 2 stabiliseringstanker, den ene plassert over den andre, som går i hele skipets bredde.

Verftet

Opplysninger fra Peter A. Storvik: 

Sterkoder mek.verksted rundt 1971. Det var 3 slipper på anlegget, og hovedbygget på kaia var relativt nytt på denne tiden. Helt til venstre ved sjarken huset "Knotten" som var elektrikerverksted. Også malloftet foran tråleren på slippen stod ennå noen år. I dag er området forandret, men hovedbygget på kai står der Abyss holder til. 

Bildet viser Sterkoder Mek. Verksted som brunsvika.net skriver, med 2 båter på slipp og en tråler under bygging på gammelbeddingen.

På beddingen lengst til venstre ses en av de 10 trålerne under bygging også til FINDUS, Hammerfest Industrifiske A/S.

Tråleren på slippen kan være M/T "Raiti" en av de 10 trålerne tilhørende FINDUS, Hammerfest Industrifiske A/S, Hammerfest.

På slippen til høyre ses passasjerbåten M/S "Lykkeper" tilhørende Nesodden-Bunnefjorden Dampskipsselskap A/S også bygd ved Sterkoder Mek. Verksted.
(Kilde: Brunsvika.net)

Inne i tankene er det installert dempingsorganer som bevirker at væsken blir forskjøvet 90 grader etter skipet og dermed kommer i motsatt fase. Den svingende væsken vil da få et stabiliserende moment. Som dempningsvæske kan benyttes brennolje, sjøvann eller ferskvann. Hvis nødvendig kan man via en trykkluftoperert ventil hurtigtømme den øvre tank til den underliggende.

Fordelene ved stabiliseringsanlegget om bord i trålere av denne type kan kort oppsummeres slik:

Faksimile av gratulasjonsannonse i Skipsrevyen nr 1/1971.
  1. Mindre rulling, spesielt ved lav skipshastighet f.eks. ved tråling.

Rederiet

Findus ble etablert i 1949 i Hammerfest. I 1952 kom Freia Marabou inn på eiersiden og utvidet virksomheten. I 1962 ble Findus solgt til sveitsiske Nestlè. Findus etablerte tidlig sin egen fiskeflåte gjennom rederiet Hammerfest Havfiske A/L. Mot slutten av 1950-tallet var Hammerfest landets største trålerby. 

Som et ledd i rasjonalisering av driften bestemte bedriften på slutten av 1960-tallet å anskaffe en flåte med hekktrålere til erstatning for sidetrålerne. Grunnlaget for dette var resultatene av fisket fra de første hekktrålerne, Røeggen og Håja, som kom til byen i 1966 og 1967. I forhold til sidetrålerne kunne mannskapet halveres, fra 20-25 mann til 12 mann. Findus fikk konsesjon til 9 hekktrålere og den siste ble levert i 1973. Selskapet var i en periode også eiere av A/S Hammerfest Slipp og Mekaniske Verksted som ble kjøpt i 1963. 

Etter nedtur på 1980-tallet ble virksomheten på land og sjø gradvis nedbemannet.

Trålkonsesjonene ble solgt til Norway Foods i 2001. Senere ble dette lagt inn i Aker Seafoods som solgte virksomheten videre.  I dag er virksomheten i trålrederiet videreført av Lerøy Havfiske AS.
(Kilder: Gjenreisningsmuseet)

  1. Bedre arbeidsforhold på tråldekk og arbeidsdekket. Dette vil medføre reduksjon i tiden som trenges for å behandle fisken fra den kommer ombord til den er ferdig foredlet.
  1. Trålere kan tråle i styggere vær enn hva tilfellet er uten stab.anlegget.
  1. Bedre komfort for mannskapet på frivakten.
  1. Slingrekjølen kan sløyfes, og dette medfører økt fart, derav følgende innsparte brenselutgifter.

Skipet er utstyrt med en rekke elektroniske apparater som må sies å være nødvendige på en ny avansert hekktråler i dag. Her finnes elektronisk fiskefinner, trålsonde, radar, navigator, radiotelefon, sender og -mottaker, vaktmottaker, ekkolodd, radiopeileapparat, VHF rediotelefon og VHF nødpeilesender samt gyrokompass. Man har ikke holdt noen spesiell linje når det gjelder de forskjellige apparatenes fabrikat, her er Decca, Simrad, Atlas, Nera og Taio i skjønn forening. Videre er bunnlogg installert.

Innredningen er hensiktsmessig med gode bekvemmeligheter for 15 mann, men det er beregnet at skipet skal kunne opereres med 12 mann. Byssen er utstyrt med de beste hjelpemidler, så som vaskemaskin, potetskreller m.v.

Vi viser ellers til neste utgave av Skipsrevyen vedrørende noen av Sterkoder Mek.`s øvrige trålerprogram. (Skipsrevyen nr 1/1971)