Juletradisjoner er viktige – men ikke hellige

Jul er tradisjoner. For noen blir det ingen jul uten eventyret om Askepott, fortalt av Knut Risan. For andre er det viktigere med Donald Duck og vennene hans, eller kanskje Reisen til Julestjernen. 

Tradisjoner er viktige for oss, og endring kan for mange av oss være veldig vanskelig. Det kan skape trøbbel i parforholdet. Mange par- og familieterapeuter rapporterer om økt pågang i januar. 

For når to skal bli én, så er det ofte slik at enkelte prinsipper må falle. Er du vant til pinnekjøtt kan det være en utfordring å møte en partner der julen feires med torsk, eller motsatt. Selv har jeg funnet meg en kjæreste fra samme del av landet, så det er ikke noe problem. Men jeg tror jeg hadde slitt, om min kjære hadde forlangt å få torsk på julaften. 

Men kanskje vi alle kan ta ned forventningene til julefeiringen noen hakk? Og tåle at andre har andre tradisjoner enn oss? 

Helt konkret kan jeg vise til min egen familie. Min onkel emigrerte til Australia på slutten av 60-tallet og fant seg en australsk kone. Der løste de det slik at de feiret «norsk» jul annethvert år, og australsk jul annethvert år. 

Mine søskenbarn likte best den norske måten å feire på, da julegavene ble åpnet julaften snarere enn første juledag. Denne tradisjonen har min kusine fortsatt da hun etter hvert ble mor selv, og giftet seg. Selv om hun er australsk som noen, liker hun å opprettholde tradisjonen hun fikk fra sin far. Også mange år etter at han selv er gått bort. 

For ingen er helt like. Vi har våre alle vaner, tradisjoner og kulturelle forskjeller. I stedet for å sky dem kan vi heller noen ganger omfavne dem. 

På den måten tror jeg vi vokser. 

Skipsrevyen tar med dette juleferie og er tilbake i romjulen. Vi ønsker alle våre lesere, abonnenter, kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul.