Det første skip i en serie på 14 fra Båtservice Verft A.S

Skipsrevyen feirer 50 år i år. Hver uke presenterer vi en ny smakebit fra det første året – 1971. Har du tips, eller en god historie knytte til Skipsrevyen, så del gjerne med oss.Byggnr. 671, M/S «Tornes» til A/S KRISTIAN JEBSENS REDERI - Bergen - er det største som er bygget i Mandal.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Tidligere i sommer kunne Bergensrederiet overta M/S «Tornes» fra Båtservice Verft i Mandal, og dermed ble 14-skips-serien innledet som verftet skal bygge for norske og utenlandske rederier.

Skipstypen er utviklet og konstruert av A/S Skibsforskning, Kristiansand, og det første skipet er resultatet av samarbeidet mellom Mandal Slip & Mek. Verksted, og Båtservice A/S som har forestått utrustningen.
M/S «Tornes» er bygget som singeldekker under 1600 br.t. og har en dødvekt på ca. 3000 tonn. Skpet er klassifisert av Det Norske Veritas og bygget og utstyrt slik at det tilfredsstiller alle krav fra Skipskontrollen og de internasjonale  sikkerhets-og lastelinjekonvensjer m.v. Klassen er + 1A1, Is-C, og EO for maskineri med slik automatisering at maskinrommet kan være ubemannet over lengre tidsrom, med kontroll og manøvrering utført fra broen.

Lasteromskapasiteten er ca. 139.500/127.500 kbf. grain/bale. Tankkapasiteter: Ferskvann ca. 49 kbm. vannballast  ca. 770 kbm. og bunkerolje ca. 211 kbm. Lasteromseksjonen har to luker, hver 20,78 x 10,15 m, med “single pull”lukedeksler.

Laste/losseutstyret består av 4 bommer á 5 tonn, hydrauliske vinsjer, bomløftere og bomsvingere og i riggen finner man Møllerblokker.

Hoveddata: MS «Tornes»

Skipet har følgende hoveddimensjoner:

Lengde o.a.: 79,98 m
Lengde p.p.: 74,50 m
Bredde p.sp.: 13,75 m
Dybde i riss: 6,52 m
Dypg s.merket: 5,32 m

Maskineriet omfatter en diesel fremdriftsmotor av norsk fabrikat på 2250 HK v/750 o/min, arrangert for drift på lett tungolje. Hovedmotor og vripropeller kan fjernmanøvreres fra broen. Farten er i lastet tilstand i underkant av 13 knop.

Hjelpemaskineriet består av to svenske dieselmotorer, hver på 180 HK, tilkoblet vekselstrømsgeneratorer på 150 kVA, samt et havneaggregat på 64 HK med 47,5 kVA vekselstrømsgenerator.

Styremaskinen er Tenfjord, hånd - og elektrohydraulisk type, koblet sammen med automatisk styreanlegg i forbindelse med gyrokompasset.

Navigasjonsutstyret omfatter Decca radar og navigator, radiopeileapparat, ekkolodd og gyrokompass, og i kommunikasjonsutstyret inngår foruten vanlig  radiotelefoni også Nera VHF.

Innredningen er gjort lys og moderne, bl.a. ved anvendelse av Fibotex innredningspaneler som foruten sitt smakfulle utseende også bidrar til å lette renhold og vedlikehold. For øvrig er lugarer gjort så rommelige som mulig, 10 enkle og 3 doble foruten kapteinslugar, som tilsammen gir plass for 17 personer. Innredninen oppvarmes av et høytrykks varm - og friskluftanlegg med Pyro sentralkjel, mens det øvrige er av dansk fabrikat.

Om verftet

Brødrene Toralf og Sverre Westermoen etablerte i 1941 Brødrene Westermoen Båtbyggeri i Mandal. I 1948 ble bedriften omgjort til et aksjeselskap under navnet Westermoen Båtbyggeri A/S. Sverre Westermoen hadde da forlatt firmaet. Toralf Westermoen var de første årene selskapets drivkraft og disponent. Blant aksjonærene var skipsmegler Egil Bjørn-Hansen og disponent Finn B. Røer som eide firmaet Båtservice i Oslo. Det nye båtbyggeriet kjøpte den store flyhangaren som tyskerne hadde bygd på Vestnes i Mandal. De første årene ble det bygd et stort antall seilbåter og motorbåter. Båtservice i Oslo bisto gjennom sitt internasjonale salgsapparat til å få mange av båtene solgt i utlandet. Gjennombruddet for verftet kom da det ble inngått avtale med Sjøforsvaret om bygging av motortorpedobåter (MTB). I 1950 startet arbeidet på den første norskbygde MTB, ”Rapp”. Det var starten på en lang tradisjon med bygging av marinefartøyer i Mandal, både MTB-er og minesveipere. Noen marinefartøyer ble levert til utlandet, bl.a. til U.S.A, Vest-Tyskland og Hellas.

Det første stålfartøyet ble levert i 1955. Samme år skiftet firmaet navn til A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted. Firmaet Boatservice Ltd AS i Oslo kjøpte Toralf Westermoens aksjer i 1961. I 1964 ble bedriftens navn endret til Båtservice Verft A/S. Verftet kom da inn i ”Båtservice-gruppen” som også besto av bl.a. I/S Båtservice-Sightseeing, Oslo (inkl. A/S Bygdøferjene og Oslo Havnebusser A/S), Boatservice Ltd. A/S, Oslo (inkl. Båtservice Slipp, Gressholmen), A/S Fjord Plast (Arendal) og A/S Skibsforskning (Mandal). Fra siste del av 1950-årene serieproduserte Båtservice Verft mange lasteskip, de fleste på 299 brt. Store skip kunne ikke produseres i hangaren på Vestnes. For å kunne bygge disse ble det etablert et stålskipsverft på Vindholmen ved Arendal i 1967. Dette verftet tilhørte Båtservice-gruppen fram til 1973. Da hadde Båtservice for lengst inngått samarbeid med Mandal Slip & Mek. Verksted. Skipsseksjonene ble bygd på Vestnes og fraktet ned til ”Slippen” i Mandal hvor seksjonene ble satt sammen.

Båtservice kjøpte Mandal Slip & Mek. Verksted i 1982. Båtservice Verft hadde 340 tilsatte i 1965. Samme år hadde NRK et debattprogram om hvordan de norske kystfiskeriene kunne bli mer effektive. En av ideene var serieproduksjon av fiskebåter. Båtservice Verft tok utfordringen og brukte sine erfaringer fra serieproduksjon av motortorpedobåter. Prototypen M/K ”Glunt” ble presentert i NRK-programmet ”Idebanken” i 1967. Omkring 1970 fikk Båtservice store økonomiske problemer. Antall ansatte ved Båtservice Verft ble redusert fra 415 i 1971 til 238 året etter. I 1972 ble Båtservice Verft A/S overtatt av Andresens Bank. I 1981 ble verftet solgt videre til Oil Industry Services (OIS) i Kristiansand. Båtservice Verft startet da med å bygge skip og installasjoner for oljevirksomheten i Nordsjøen. Etter at OIS gikk konkurs i 1988, ble eierskapet til Båtservice Verft overtatt av Båtservice Holding A/S. Verftet på Vestnes skulle nå konsentrere seg om å bygge hurtiggående fartøyer av aluminium eller plast, og ble et datterselskap med navnet Båtservice Industrier A/S. Verftet på Malmø (tidligere ”Slippen”) overtok navnet Båtservice Verft A/S. Manglende ordrer i hurtigbåtproduksjonen førte til at Båtservice Industrier A/S gikk konkurs i 1993. Hele boet ble kjøpt av morselskapet Båtservice Holding A/S som fortsatte verftsvirksomheten på Vestnes. I 1999 ble det opprettet et datterselskap, kalt Båtservice Mandal A/S til å ta seg av den virksomheten. I 1990 startet produksjonen av hurtiggående katamaraner av typen Sea Lord. Disse ble bedriftens varemerke. I tillegg ble det levert et antall redningskryssere til Redningsselskapet. (Kilder: Bjørn Slettan: Mandals bys historie, bind III (1850-1950),  Båtservice Holding A/S 60 years 1948-2008 og Årsberetninger Båtservice