ABC i maritim bransje tas imot med entusiasme

I vår region er havet, ofte bokstavelig talt, et steinkast unna. Hvis vi har vært ute og reist med fly, er en umiskjennelig lukt av salt, akkompagnert av en frisk sjøbris, alltid det første som hilser oss velkommen hjem når vi lander på Vigra. 

De fleste av oss kjenner til hvor viktig havnæringene er både for Norge og regionen. Vi vet at det hver eneste dag går hundretusenvis av nordmenn på jobb i de havbaserte næringene. Norsk eksport er havbasert. Om lag 74 prosent av Norges totale eksport i 2021 kom fra havnæringene. Dette inkluderer riktignok olje- og gassnæringen, i tillegg til maritim næring og offshore leverandørindustri, samt sjømatnæringen. De tre fylkene på Vestlandet stod for 40 prosent av den norske eksporten i 2021. Tilsvarende bilde gjelder for eksport per sysselsatt, som i Møre og Romsdal er om lag fire ganger høyere enn for Innlandet og rundt tre ganger så høy som i Oslo. 

Norsk maritim næring er internasjonalt rettet og er Norges nest største bidragsyter til eksportinntekter, etter olje og gass. Den maritime næringen i Møre og Romsdal alene har en omsetning på nesten 60 milliarder årlig, og sysselsetter over 13.000 personer (kilde: Menon Ecoonomics). 

Tar turen til konkurrenten

Med disse, rimelig knallsterke, tallene som bakgrunn, skulle en tro at vi var verdensmestre på å rekruttere til maritim næring i vår region. Lite tyder imidlertid på at vi er det, for næringen kniver om å få tak i kvalifiserte hoder til mange jobber. Derfor blir også bransjen i regionen av og til anklaget for «kannibalisering», at selskapene «bytter på ansatte», som ved jobbskifter bare tar turen over til konkurrenten.

Én ting er at slik «kannibalisering» ikke alltid trenger å være negativt. Det betyr at kompetanse spres utover og at den enkelte kan ta med seg nyttige erfaringer fra én bedrift til en annen. Som kjent, vi samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må. Til syvende og sist vinner alle på kompetansedeling. 

En annen ting er likevel at alle næringer har behov for «nytt blod». Vi trenger både yngre krefter og mennesker som kan bidra inn med ny kompetanse og alternativ erfaring, kanskje fra helt andre bransjer enn den maritime. 

ABC

Når det gjelder de unge viser tallene for søkere til høyere utdanning og fagskoler i 2023 at det er økt interesse for maritime utdanninger. I høyere utdanning har søknadstallene økt med ni prosent siden i fjor. Fagskolesektoren har noe mer moderat utvikling med en gjennomsnittlig økning på fire prosent. Interessen blant kvinner fortsetter også å øke (kilde: Norges Rederiforbund). Alt dette er gledelig, men enn så lenge opplever næringen likevel at det er arbeidstakers marked. Ikke sjelden er stillinger ledige lenge før de blir besatt. 

I ÅKP har vi, gjennom vår marine og maritime klynge, god kontakt med et bredt felt av bedrifter innen havnæringene. Vi hører om rekruttering som en utfordring stadig vekk. Ikke sjelden trekker folk i marine og maritime bedrifter på skuldrene over rekrutteringsproblematikken, sukker, og sier: Hvorfor skjønner ikke flere hvor fantastisk bransjen vår er? Hvorfor skjønner de ikke hvor spennende jobber vi har?

Kanskje er svaret kjennskap? Kanskje er det slik at vi i mange år ikke har sett skogen for bare trær? Kanskje må vi helt ned på ABC og snakke om hva den maritime næringen egentlig er?

Styrbord og babord

Spørsmålene i avsnittet over er retoriske. Poenget er at de som jobber i havnæringene muligens er så vant til egen terminologi, og så vant til å snakke om egen bransje på en selvfølgelig måte, at man glemmer at det helt grunnleggende kan være ukjent for andre.

Som: Hva er egentlig forskjell på marint og maritimt? Hvilke yrker finnes det innenfor havnæringene? Eller: Hva skjer når man kontraherer et skip? Enda mer grunnleggende: Hva er en dokk? Hva er retrofit? Hakket enklere: Hva er styrbord og babord, baug og akter?

Dette er selvsagt alt spørsmål man kan finne svaret på gjennom et enkelt Google-søk. Det er imidlertid noe med å føle at man kan driste seg til å søke seg inn i maritim bransje selv om man ikke har alt på stell når det gjelder terminologi og hvordan verdikjeden i bransjen fungerer. 

Lov å være «nube»

Med dette i bakhodet prøver vi i ÅKP å senke terskelen for å kunne søke kunnskap om maritim bransje. Sammen med vår maritime klynge, GCE Blue Maritime Cluster, tilbyr vi i disse dager et kurs som vi har kalt Maritime Onboarding. Dette er et innføringskurs i den maritime verdikjeden som passer for nyansatte i næringen, ansatte i tilstøtende næringer, politikere, journalister, ansatte i offentlig sektor og andre som ønsker å lære mer om den maritime verdikjeden. 

Når du deltar på et kurs i Maritime Onboarding er det helt ok å være «nube», for å bruke et ord mine egne barn ville valgt. Det er med andre ord helt ok å være uerfaren eller å ha kunnskapshull. Der er det helt ok å si at jøss, dette visste jeg ikke. 

Nettopp fordi vi alle vet hvor viktig havnæringene er for både regionen og landet vi bor i, føles det muligens pinlig å innrømme at man mangler kjennskap til disse viktige næringene. Kurset i Maritime Onboarding bidrar til å gjøre alle som føler seg «nube» hakket tryggere.

Skape interesse

I ÅKP og GCE Blue Maritime prøver vi å skape interesse for næringslivet rundt oss, også havnæringene. Derfor har vi et aktivt og nært forhold til studentene på Campus i Ålesund. Til Den Maritime Klyngekonferansen, som går av stabelen 21. september, får studenter delta gratis, selv om vanlige deltakere må betale inngangsbillett. Dette er et forsøk på å innlemme studentene i næringslivet de en dag skal bli en del av. På samme måte som vi gjøre med Maritime Onboarding. 

I år var det også hyggelig å få en telefon fra medielinja i Volda, som ønsket å komme til Den Maritime Klyngekonferansen med en hel delegasjon på 25 studenter. Vi ønsker dem hjertelig velkommen og gleder oss over at fremtidige journalister søker kunnskap om det maritime.

Eierskap

Vår erfaring er at når vi går grunnleggende til verks, gjennom tiltak som Maritime Onboarding, blir det tatt svært godt imot. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at de opplever kurset som nyttig og at de lærer ting de tidligere ikke har turt å spørre om. I tillegg skjer det naturlig nettverksbygging gjennom kursene av den enkle grunn at alle er der fordi de er interessert i bransjen. 

For å skape kjennskap, og dermed eierskap, til maritim bransje må vi kanskje innse at ikke alle er like fortrolige med stammen og stammespråk som en selv. Ikke alle er født inn i en «maritim familie» eller vokste opp ved siden av et verft. Da er det ok å kunne tilby en «myk velkomst» gjennom tiltak som Maritime Onboarding eller, for studenter, gratis deltakelse på Den Maritime Klyngekonferansen. Kanskje blir den neste maritime innovasjonen funnet opp av et menneske som vokste opp langt fra havet. Hvem vet. 

Tross alt, det er ikke flaut å ikke kunne før man har fått sjansen til å lære. Det som er flaut, er å gå glipp av kompetent arbeidskraft fordi man er for opptatt av å snakke stammespråk til de som allerede er en del av stammen.