Den siste norske sjømann?

Det som står på spill er rett og slett fremtiden til over 15 000 sjøfolk innen nærskipsfarten, skip med norske flagg, og herav 2000 sjøfolk innenfor brønnbåtnæringen, 2100 maritime lærlingestillinger, hvorav 400 innenfor brønnbåtnæringen. Oppdrag for leverandørindustrien og fremtiden til lokalsamfunn langs hele kysten blir usikker. Vi tror genuint ikke noen politikere eller partier ønsker denne utviklingen, men uten politisk handlekraft vil altså denne katastrofen kunne treffe oss med full kraft.

Saken dreier seg om skattedirektoratet, som uten noen form for politisk behandling, ønsker å endre en 30 år gammel innarbeidet forståelse av regelverket i rederibeskatningen. Dette gjelder definisjonen av stasjonær aktivitet, og krav om utseilt distanse. Dersom fortolkningen blir stående, vil dette kunne fremtvinge en utflagging av store deler av norske den norskflaggede flåten, inkludert brønnbåtflåten. Dette ønsker selvsagt ikke næringen.

Norsk nærskipsfart er en bærebjelke i landets transportinfrastruktur, og også en viktig del av landets sikkerhets- og beredskapsressurs. Maritime rammevilkår er avgjørende for næringens konkurranseevne og bærekraft. Riktige rammevilkår kan stimulere vekst, innovasjon og grønn omstilling, mens ugunstige vilkår kan hindre næringens potensial og true tusenvis av arbeidsplasser. 

Regjeringsplattformen er tydelig i sine maritime ambisjoner; «Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. (…) Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.» 

Det gjeldende forslaget vil medføre det stikk motsatte av det Regjeringen har sagt de ønsker. Det er derfor avgjørende viktig at sentrale politikere nå viser nødvendig handlekraft, slik at Norges fremtid som sjøfartsnasjon unngår et kraftig skudd for baugen.

Dersom Skattedirektoratets forslag gjennomføres, vil det ha direkte konsekvens for sjømannsfradraget og nettolønnsordningen. Det vil dermed bety en dramatisk forverring av rammevilkår for bruk av norsk arbeidskraft, noe som vil kunne medføre økt bruk av utenlandsk arbeidskraft. I dag er allerede 64 % av alle skip langs norskekysten eid av utenlandske rederier og andelen utenlandsk eierskap av brønnbåter er allerede på 61 %. Disse endringene vil ramme norske rederi som seiler med norsk flagg, har hovedkontor i Norge, seiler med norske sjøfolk og gir 2100 lærlinger maritim kompetanse hvert år. Rederier som seiler på norsk flagg bygger i Norge, de provianterer og vedlikeholder i Norge og de ansetter med norsk lønn og arbeidsvilkår. Vi stiller oss undrende til at ikke regjeringen klart sier ifra at de støtter vårt arbeid med å ha norske sjøfolk på norske skip, også gjennom handling, og ikke bare i festtaler.

Norske sjøfolk har vært en av våre fremste merkevarer, og mange lokalsamfunn langs hele kysten er bygd på deres skuldre. Politikerne kan ikke sitte stille i båten, mens flagget skiftes ut, norske sjøfolk settes på land, og arbeidsplasser i nærskipsfarten og i verft- og leverandørindustrien settes i fare. Den formidable maritime verdiskapningen på over 252 milliard kroner og et skattebidrag på 52 milliarder kroner vil da også stå i fare, spesielt hvor det gjelder skip med norsk flagg på hekken.

Den folkekjære gruppa D.D.E synger om den siste sjømann som har mønstra av. Det håper vi virkelig ikke Regjeringen ønsker skal skje. Løsningen i saken ligger i åpen og god dialog med næringen, arbeidstakerorganisasjonene og rederiene. For dette handler ikke om tomme trusler om utflagging, eller motstand mot å bidra til fellesskapet gjennom et rettferdig skattenivå. Dette handler om helt reelle skjær i norske farvann, som utenlandske aktører ikke trenger å forholde seg til. 21 andre maritime nasjoner har også egne rederiskatteordninger og rammebetingelser som ivaretar egen næring. Ingebn av disse ordningene har utseilingskrav på 30 nautiske mil. Konkurranseevnen til rederiene vil derfor bli kraftig svekket og omstillingsevnen redusert med et slikt krav. 

I ruskete farvann er det helt nødvendig med en gode kapteiner, og nå må Vedum, Skjæran og Støre brette opp ermene og komme seg i styrhuset før det går galt.