
Ble senket som hospitalskip
I disse dager skulle sjøforsvaret overta sitt nye logistikkfartøy, kalt opp etter Dronning Maud (1869 - 1938). Men, hun har også gitt navnet sitt til et hurtigruteskip, som fikk sin ende de første dagene av andre verdenskrig.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
DS “Dronning Maud” ble bygget for Nordenfjeldske Dambskipsselskap i 1925. 3. juli ble hun overlevert fra Fredrikstad Mekaniske verksted, som byggenummer 246. Kontraktssummen var på 2,35 millioner kroner.
Rederiet hadde tradisjon for å gi skipene sine navn etter norske herskere. De hadde i 1907 gitt et av skipene navnet til Kong Haakon VII, hennes ektemann.

Da hun ble overlevert var hun 1.489 bruttoregistertonn, og 750 nettoregistertonn. Hun kunne laste 570 tonn, og ta 400 passasjerer. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin, bygget ved verftet. I likhet med DS “Kong Haakon VII” var 1.klasse lugarene og salonger plassert midtskips, mens 3. klasse var akter. 2. klasse var helt kuttet ut.
De som var så heldige å reise på 1. klasse kunne nyte både varmt og kaldt vann, i tillegg til at det var ventilasjonsanlegg. Likevel var 3. klasse om bord på “Dronning Maud” lyse og komfortable, sammenlignet med eksisterende hurtigruteskip.

Inn i rute
13. juli 1925 ble DS “Dronning Maud” satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, som det nye flaggskipet. Den posisjonen beholdt hun frem, til DS “Prinsesse Ragnhild” ble satt inn i rute i 1931. I 1931 ble hun som første hurtigruteskip utstyrt med radiotelefon om bord. Den skulle gi en ekstra sikkerhet i det farlige kystfarvannet.
I 1936 ble hurtigruten utvidet til syv ukentlige avganger. Én ukentlig avgang fra Trondheim, én fra Stavanger og fem ukentlige fra Bergen.
Dramatikk
Året 1940 skulle bli et dramatisk år for skipet. Allerede første nyttårsdag, da “Dronning Maud” var på vei nordover over Folda kom det nødmelding. Det var det tyske malmskipet DS “Johan Schultze” som hadde mistet både propell og ror, og drev mot land. “Dronning Maud” stevnet mot havaristen, og klarte å komme seg så nære at man kunne kaste en line til skipet. Hele mannskapet på 36, og to norske loser, ble reddet og Ingen kom alvorlig til skade.
Redningsaksjonen er blitt betegnet som en av de mest utrolige som er blitt utført på norskekysten.

Krigen kommer
Da Norge ble angrepet av tyskerne 9. april 1940 var “Dronning Maud” på vei nordover, ved Sandnessjøen. Hun fortsatte til Kirkenes da nyheten kom, men ble straks rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Blant annet førte hun militære avdelinger fra Alta til Sjøvegan.
1. mai ble hun gjort om til hospitalskip og tok om bord et sanitetskompani i Sørreisa. Skipet ble også tydelig merket med Røde Kors-merker og flagg og seilte så mot foldvik i Gratangsfjorden. Mens skipet holdt på å legge til kai der, dukket tre tyske fly opp. De gikk til angrep med mitraljøser og bomber. “Dronning Maud” ble truffet av to bomber. Det begynte å brenne, og ble slept ut fra kai. 18 personer døde i selve angrepet, mens ytterligere én omkom senere. I tillegg ble 31 personer såret.
Dagen etterpå ble skipet nok en gang angrepet av tyske fly, og denne gangen sank det. Hun ble avskrevet som totalvrak, kondemnert og ligger på bunnen utenfor Foldvik Brygger i Gratangen.
I dag hviler “Dronning Maud”, stående på kjølen under atten til tretti meters vann i relativt god stand, rett utenfor Foldvik. Den dykkes på av ivrige vrakdykkere den dag i dag.
I juli 1989 ble en minnebauta over de 19 omkomne avduket i Foldvik.
Kilder: Wikipedia, Norsk Maritimt Museum, Hurtigrutemuseet