Sjøfartsdirektoratet har sendt et nytt forskriftsforslag om håndtering av begroing på skrog ut på høring.

Nytt forslag skal hindre fremmede arter i norske farvann

Sjøfartsdirektoratet foreslår strengere regler for skrogrengjøring for å beskytte økosystemet.

Publisert Sist oppdatert

Sjøfartsdirektoratet har sendt et nytt forskriftsforslag om håndtering av begroing på skrog ut på høring. Målet er å beskytte det marine økosystemet ved å hindre spredning av fremmede arter via skip og flyttbare innretninger som ankommer fra områder utenfor norsk økonomisk sone.

– Dette er et viktig grep for å stanse spredning av fremmede arter. Samtidig reduserer vi klimagassutslipp, fordi skip bruker mindre drivstoff når skrogene er glatte. Det gir også muligheter for norske bedrifter som har utviklet gode løsninger for skrogvask, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Begroing – vekst av organismer som alger, rur og skjell – er en utfordring i internasjonal skipsfart. Slike organismer kan følge med fartøy inn i norske havområder og true lokale økosystemer. Forslaget stiller klare krav til forebygging og dokumentasjon av tiltak mot makrobegroing.

– Vi håper dette inspirerer andre land til å innføre lignende tiltak. Nasjonale erfaringer vil være nyttige i arbeidet med globale krav som FNs sjøfartsorganisasjon IMO nå starter, sier Bjelland Eriksen.

Forslaget innebærer:

  • Skip og flyttbare innretninger fra områder utenfor norsk økonomisk sone skal ikke ha makrobegroing ved ankomst til Norge.

  • Dersom makrobegroing oppdages, kreves rengjøring med beste tilgjengelige teknologi.

  • Det skal foreligge plan og dokumentasjon for hvordan begroing håndteres.

  • Alle fartøy, også de som opererer kun i norske farvann, må bruke beste tilgjengelige teknologi ved rengjøring.

Forslaget bygger på retningslinjene fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og er en oppfølging av Klima- og miljødepartementets oppdrag til Sjøfartsdirektoratet.

Høringsfristen er 10. september 2025.